Pensjon er så trøttende for oss unge. Flere av oss tenker fortsatt på hva vi skal bli, selv om noen av oss er passert 40, og poden snart står til konfirmasjon. Hva med å ofre 2 minutter på en liten advarsel mot 30 år i armod?
At man føler seg merkverdig ung i forhold til hva førerkortet mener er ikke noe nytt. Det er en god følelse. Det som ikke er godt, er magefølelsen etter ufrivillig å ha spist wienerpølser og potetmos i 25 pensjonistår! Ja, i 25 år skal du faktisk holde liv i konditorier og busstilbudet til Nordby!
Fattigmannskost, variert kost eller gourmet; det avhenger av hva sjefen sparer for deg. Staten garanterer kun for fattigmannskosten.
Dette må du gjøre selv!
Spør sjefen om dette:
1. Hvor mye spares i innskuddspensjon til meg?
2. Hva er forventet utbetaling med dagens sparing?
3. Burde jeg spare noe selv?
Lovens minstekrav er 2 % av lønn. 2 % betyr wiener og potetmos i 25 år. Maks sparing er 4 % + 8 % over 6 G. Det betyr rom det lille ekstra. (G: Folketrygdens grunnbeløp)
Du trenger ikke å vite alt om pensjon, bare du får tak tallet. Har du kontroll på sparingen er neste steg å gjøre endringer i hvordan pengen forvaltes. Noen prosenter i forskjellig avkastning over titalls år kan gjøre forskjellen mellom en El Copero og en Amarone til biffen.
Til slutt er mitt råd at du holder godt på din livsledsager. I tillegg til godt selskap, er to minstepensjoner bedre enn en, dobbeltrom billigere enn enkeltrom og delt glede mye for penga.
Takk for meg!
