Fra tidligere av måtte du sende en epost til Entercard for å overføre penger fra kredittkortet til kontoen din. Eller kanskje du fysisk tok ut penger på kredittkortet i minibanken og satte inn på kontoen din. Tungvint? Ja! Nå kan du selv overføre fra kredittkort til konto i nettbank privat, som gir deg bedre og enklere tilgang til likvider og dermed en god fleksibilitet i egen økonomi.

Fordelen for deg er at du kan spe på med penger fra kredittkortet i perioder med mye utgifter! Du utfører tjenesten selv i nettbanken under menyen ”Betaling” – ”Overføre fra kredittkort”. Beløpet du overfører vises umiddelbart og er disponibelt for bruk med en gang. Prisen for tjenesten settes av EnterCard og per d.d. er det 25,- kr per overføring. Renteberegningen for overføring fra kredittkort er lik som for all øvrig bruk av kortet.

Det viktig at du biter deg merke i at reiseforsikringen på SpareBank 1 sitt kredittkort gjelder ikke når den betales fra konto - selv om det er overført beløp fra kredittkort. For at reiseforsikringen skal være gyldig må beløpet være betalt direkte fra kredittkortet.

Et lite tips til deg – er at du når som helst kan tilbakeføre pengene eller betale litt ekstra til kredittkortet ditt.  Saldo på kredittkortet ditt er synlig i nettbanken dermed kan du betale tilbake hele beløpet hvis du ønsker det før forfall. Kontonummeret til EnterCard er alltid det samme, og du visste kanskje fra før at KID nr på betalingen alltid er kortnummeret ditt? Du må ta hensyn til forfallsdato på faktura/efaktura dersom du ikke betaler tilbake hele beløpet.

Ønsker du å nedbetale kreditt før forfall?
Gå til “Betaling”, “Betale regninger” i nettbanken:
Fyll inn kontonummeret til Entercard: 1430 07 00501
KID nr er ditt kortnummer (16 siffer utpreget på kortet)
Fyll inn ønsket beløp

Volià – enklere blir det ikke!

Her i Kongsberg opererer Sparebank 1 fremdeles med kasser slik vi kjenner kasser i dag, men det finnes banker som har blitt kasseløse. Hvorfor velger flere og flere banker å gå over til kasseløst system? Hva menes med kasseløst system, mener man da at bankene blir uten kasser eller at bankene ikke lenger skal håndtere kontanter?

Jeg tror grunnen til at banker velger å gå over til kasseløst system er på grunn av en nedgang i bruken. Hvor da det å drifte kassene blir en “unødvendig” kostnad for bankene. Det har blitt gjort en undersøkelse av kunders bruk av kassefunksjonen som viser en nedgang på hele 86 prosent fra 1996 til 2007. Hvordan vil det da se ut om 10 år?

Vil man egentlig savne kassa?
Jeg tror at noen vil helt sikkert savne de hyggelige menneskene bak kassa, som yter sitt beste for å gi kundene god kundeopplevelse. En opplevelse av nærhet, service og informasjon. Det at du ikke trenger å kommunisere via en maskin, verdsettes nok fremdeles høyt hos kundene. Men disse hyggelige menneskene bak kassa vil kanskje ikke forsvinne helt? Kanskje de får en annen funksjon hvor de kan fortsette å betjene kundene etter sitt beste evne?

Men er det slik at kassen forsvinner helt fra banken, at det blir kasseløst, bokstaveligtalt? Da jeg først hørte om at bankene blir kasseløse, så tolket jeg det som at kassene blir fjernet helt. Men det er kanskje ikke helt riktig å si at kassene blir fjernet? Etter å ha googlet litt om kasseløse banker så har jeg forstått det slik at det som blir fjernet er kontanthåndteringen, ikke kassene og kontantene. Det blir bare andre løsninger på hvordan man skal håndtere kontanter. Hva slags løsninger det blir tror jeg blir litt forskjellig fra bank til bank. Her i Sparebank 1 på Kongsberg så har vi allerede en innskuddsmaskin hvor man kan gjøre innskudd, selvom vi ikke er en såkalt kasseløs bank. Vi har også en maskin hvor man kan veksle mynt. Det som er sagt og gjort i andre banker er at det er den manuelle håndteringen som blir fjernet og erstattet med maskiner.

Hva med de eldre?
Jeg merker selv ved at jeg jobber i kassa at det er mange eldre som er engstelige for å bruke minibankkort, nettbank og mobilbank. Alt som er nytt og fremmed kan virke skremmende og tungvint. Husker selv da jeg skulle anskaffe meg min første trykkfølsomme mobil. I starten syns det var veldig tungvint å bruke. Jeg kom stadig borti ”knapper” som jeg ikke skulle ha kommet borti. Det var et slit å skrive en helt vanlig tekstmelding. Hadde mest lyst til å kaste den nye mobilen i veggen, men etterhvert som jeg gav det litt tid har jeg nå klart å bli venn med den nye mobilen. Øvelse gjør mester er det vel noe som heter?

Noen banker vil tilby sine kunder, da spesielt med tanke på de eldre som er engstelige for hvordan man kan få ut kontanter, et type bankvert kort. Med dette kortet vil da bankverten kunne ta ut penger fra hvilken som helst konto for kunden. Det viser jo tydelig at det fremdeles vil være mulig for bankkunder å kunne ta ut kontanter i bank. Kontantene vil da ikke forsvinne, det blir bare andre muligheter for å få ut kontanter på.

Vil kasseløse banker komme kundene til gode?
Det at banker går over til kasseløse systemer sier i seg selv at blir en kostnadsbesparelse for banken, men jeg tror det også vil komme kundene til gode. Hvem liker å stå i kø i 15 minutter eller lengre? Man kikker på klokka og tenker ”Uff den lange køen, og jeg som ikke har lagt nok penger på parkometret”. Med tanke på resultatet av undersøkelsen for bruk av kassetjenester, så kan man spørre seg hvorfor det da oppstår køer i kassene? Det finnes fremdeles banker hvor man ikke kan ordne alt man vil via nettet. For å ordne med bankkort, BankID, nettbank og lignende, må du faktisk møte opp personlig i banken. En annen grunn kan være at kundene, spesielt de eldre er vant til å ordne ting og få hjelp i sin lokal bank, og kvier seg til å gå over til mobile løsninger.

Hva med de kundene som må ta seg fri fra jobben for å ordne ærende sine i bankenes åpningstider? Kanskje de ikke får ordnet alt de skulle der og da, noe som igjen betyr at de må ta fri fra jobben en gang til. Jeg tror at kundene vil kunne nyte godt av at de kan ordne det meste selv på nettet. Da slipper de å forholde seg til bankenes åpningstider, og å bli ramma av at man må stå i kø i ”timesvis”. Det vil jo også bli billigere for kunden å ordne det meste selv på nett eller med maskiner.

Selv om en bank blir kasseløs, så tror jeg ikke at lokalet vil bestå bare av maskiner som tilsynelatende har tatt over for menneskene. Jeg tror det fremdeles vil være blide ansikter som ønsker kunden velkommen. Og hjelpe kunden etter beste evne om man skulle få problemer med en av de nymotens maskiner.

Jeg syns det uansett blir spennende å følge med på utviklingen, og jeg tror bankene har mye å jobbe mot for å utvikle best mulige løsninger som kommer alle til gode.

Hvor ofte er du innom banken din?
Bruker du kontanter eller kort?
Og hva syns du om at utviklingen går mot kasseløse systemer?
Vi vil gjerne høre din mening!

Adm. direktør i Calora Subsea AS Allan Boye Hansen mottar Gründerprisen 2011 av adm. banksjef Harald Gaupen i SpareBank 1 Buskerud-Vestfold. Foto: Per Langvei

Da har endelig dagen kommet, 15. februar. Det er Sandefjord Næringsforums konferanse på Park Hotell i Sandefjord. Klokken nærmer seg 12.00 og utdelingen av Gründerprisen 2011 skal snart begynne.

Prisen er opprettet av SpareBank 1 Sandefjord og deles ut en gang i året til en person eller en bedrift/virksomhet som er etablert i og driver sin virksomhet med utgangspunktet i Sandefjord.

Vi har nettopp blitt underholdt og inspirert av Arne Hjeltnes om “By og land – i ei digital framtid”, og stemningen er god blant publikum. Oppe på scenen står nå Adm. Banksjef Harald Gaupen, SpareBank 1 Buskerud-Vestfold, klar for å dele ut prisen.

På slutten av året i fjor oppfordret vi alle til å sende inn forslag på hvem som fortjente Gründerprisen 2011 Sandefjord. Og nå har dagen kommet for å få vite hvilken bedrift som får den gjeve gründerprisen og en sjekk på kroner 50.000,-. I tillegg mottar også vinneren et flott maleri av kunstneren Åke Berg fra Larvik.

Og vinneren er…
Juryen som har kommet fram til hvilken bedrift som fortjener denne prisen har bestått av: Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsh, assisterende rådmann Inger Anne Speilberg, næringsdrivende/gründer Eric Sandtrø, banksjef SpareBank 1 Sandefjord Roar Kaupang (juryleder), og advokat SpareBank 1 Buskerud-Vestfold Ola Saltrøe.

Årets vinner av prisen er en bedrift som ble etablert i 2007, og som stadig utvikler seg. Adm. banksjef Harald Gaupen går rett på sak:
“Vinneren av Gründerprisen 2011 er Calora Subsea AS!”.
Allan Boye Hansen, adm. direktør og styremedlem er den heldige som får motta både sjekk og maleri på vegne av bedriften.

Adm. banksjef Harald Gaupen overrekker maleriet av Åke Berg til adm. direktør Allan Boye Hansen.

Juryens begrunnelse
Bedriften har utviklet et nisjeprodukt innen et marked og en bransje, som har flere aktører innen kommunen og som kanskje bransjemessig kan betegnes som en stor familie, som samlet står for en teknologi som er blitt karakterisert som romfartsteknologi under vann.

Årets prisvinner kan sies å like seg best på dypt vann, og det er i slike farvann både utenfor Storbritannia, Brasil og den norske sokkel at dens produkter virkelig kommer til sin rett.

Ideen og visjonen bak hovedproduktet var å etablere et tilbud som omfattet unike egenskaper ved at produktet ikke ruster under vann, det er bestandig, og det er fleksibelt og kan bevege seg sammen med bevegelig rørledninger som drives opp og ned av havstrømmer og bølger. I denne type ledninger og rør er det blant annet av stor betydning å få til en isolasjon som sikrer riktig temperatur på olje og gass som skal pumpes opp.

Ved hjelp av nytekning og vilje til å benytte nye metoder og løsninger, har årets prisvinner bidratt til utvikling av et produkt som ivaretar de krav som ovenfor er skissert. Bedriften har derved tilfredstilt de krav som statuettene for prisen setter til at prisvinneren gjennom innovasjon, nytekning og vilje til å lykkes, kan være et eksempel til etterfølgelse, og således også en inspirasjonskilde for andre som måtte ønske å etablere ny virksomhet i Sandefjord.

Blogg1.no gratulerer så mye til Calora Subsea AS!

De fleste selskaper blir vurdert ut fra årsregnskapet, blant annet av bankene. Det at resultatet avgjøres den siste måneden i året gjør at man i svært liten grad klarer å rette opp en svak julehandel. Et eksempel kan være at et svakt resultat kan gi en dårlig egenkapital i selskapet og derigjennom en svak rating. En slik svak rating kunne kanskje vært endret, med frisk egenkapital. Men da dette først kom frem i siste måned på året rekker virksomheten ikke å gjøre noe med det.

Det finnes vel også nok av eksempler på at butikker forventer en god julehandel, og kanskje unaturlig god, samt til og med hviler litt på det tidligere på året. Utsagn som ”bare vent til julehandelen kommer, da skal vi selge bra”, er vel ikke ukjente. Det er i alle fall ikke ukjent å høre for oss i bank.

Et annet lite poeng er om man gjør årets resultat på julehandelen, fremfor tidligere på året så blir tidsperspektivet mellom opptjent resultat og beskatning forskjellig. Beskatning av et åres resultat skjer på samme tidspunkt uavhengig om inntjeningen skjer i januar eller i desember. Forutsatt kontantsalg kan dermed forskjellen være på 11 måneder, det vil si at man får beholde likviditet i en vesentlig lengre periode ved å skape resultat tidlig på året fremfor seint. Er dette et grunnlag for å endre til avvikende regnskapsår, altså ikke ha sammenfallende regnskapsår som kalenderår? Hva med å ha regnskapsår fra 30. 11 til 30.11?

At man føler seg merkverdig ung i forhold til hva førerkortet mener er ikke noe nytt. Det er en god følelse. Det som ikke er godt, er magefølelsen etter ufrivillig å ha spist wienerpølser og potetmos i 25 pensjonistår! Ja, i 25 år skal du faktisk holde liv i konditorier og busstilbudet til Nordby!

Fattigmannskost, variert kost eller gourmet; det avhenger av hva sjefen sparer for deg. Staten garanterer kun for fattigmannskosten.

Dette må du gjøre selv!

Spør sjefen om dette:
1. Hvor mye spares i innskuddspensjon til meg?
2. Hva er forventet utbetaling med dagens sparing?
3. Burde jeg spare noe selv?

Lovens minstekrav er 2 % av lønn. 2 % betyr wiener og potetmos i 25 år. Maks sparing er 4 % + 8 % over 6 G. Det betyr rom det lille ekstra. (G: Folketrygdens grunnbeløp)

Du trenger ikke å vite alt om pensjon, bare du får tak tallet. Har du kontroll på sparingen er neste steg å gjøre endringer i hvordan pengen forvaltes. Noen prosenter i forskjellig avkastning over titalls år kan gjøre forskjellen mellom en El Copero og en Amarone til biffen.

Til slutt er mitt råd at du holder godt på din livsledsager. I tillegg til godt selskap, er to minstepensjoner bedre enn en, dobbeltrom billigere enn enkeltrom og delt glede mye for penga.

Takk for meg!

Under stormen «Dagmar» var det svært mange som ringte 02300 for å melde skade. Men vi så også at en god del av dere unngikk telefonkø og istedet meldte skaden direkte via nettbank.

Det trenger imidertid ikke å handle om store skader eller katastrofer. Blir for eksempel mobilen din stjålet når du er på reise eller iPaden plutselig går i gulvet, trenger du bare å logge inn i nettbanken, velge “Forsikring”, “Skade”, og deretter “Melde skade” og fylle ut skjemaet.

s1bv.no - toppmeny: Forsikring -> Melde skade

Dersom du bare har forsikringene dine hos oss, og ikke har nettbank, så kan du logge inn på sparebank1.no/forsikringstjenesten.

Hvem er DU på nett?
Eller HVEM utgir du deg for å være?

I avtalevilkårene for BankID står det:

“PersonBankID er personlig og skal ikke overdras eller på annen måte overlates til eller brukes av andre enn Kunden. Passord, personlig koder og andre sikkerhetsprosedyrer må ikke røpes for noen, heller ikke overfor politiet, Bank eller husstandsmedlemmer.” 

 
Hva er BankID?
BankID er din legitimasjon på nett, på samme måte som du bruker pass eller et bankkort til å legitimere deg ellers. BankID blir brukt til å signere under på alt fra regninger, dokumenter og meldinger på nett. På BankID.no kan du se en oversikt over hvilke tjenester og nettsteder hvor man kan bruke BankID. Så når du blir bedt om å signere med BankID for et par flybilletter, eller du skal betale noen regninger i nettbanken, da signerer du med ditt navn. Dette kalles en elektronisk signatur. Får å få BankID kan du ta kontakt med banken din, slik at de kan hjelpe deg med å opprette denne løsningen. I SpareBank 1 Buskerud-Vestfold er rutinen at man må møte personlig i banken og ta med gyldig pass som legitimasjon. Grunnen til at dette er så strengt er nettopp fordi BankID er din legitimasjon på nett. Vi som bank må være 100% sikre på at det er til rette vedkommende vi utsteder BankID til. Du kan gjerne lese mer om hvordan man logger inn i nettbanken med BankID på våre hjemmesider her.

Du trenger bare en BankID
Hvis du er kunde i flere banker blir du tilbudt en BankID i hver enkelt bank for å kunne logge inn i deres nettbanken. Men da kan det være greit å være klar over at man kun behøver å ha en BankID, og at den ene BankIDen kan brukes i nettbanken til alle bankene du er kunde hos. Dette er jo en stor fordel, da du slipper å tenke på x antall passord og koder til forskjellige BankIDer. Skulle man få noen problemer med den ene BankIDen man har, så er det viktig at man tar kontakt med banken som har utstedt den.

Kan vi ikke dele nettbank og BankID?
Selv om man er gift så kan man IKKE dele en BankID. Jeg som jobber på kundesenteret får ofte telefoner fra kunder angående nettopp dette. For ekspempel så kan Ola Nordmann ringe oss, fordi han har problemer med å logge inn i nettbanken til kona. Da må vi forklare at vi dessverre ikke kan hjelpe han, og at han må be sin kone ringe oss. Årsaken til dette er fordi han ved å logge inn nettbanken med sin kones personnummer signerer under med hennes navn, og dermed bruker hennes BankID. Med andre ord: han utgir seg for å være sin kone på nett. Det vil være det samme som å signere på lånepapirer i banken med sin kones signatur og bruke hennes identitet. ”Åja…” er det da de aller fleste kundene sier, og synes selv dette er veldig forståelig. Løsningen kan da være å legge kontoene til kona, som mannen disponerer inn i hans nettbank. Han vil da ha full oversikt over både sine egne og konas kontoer i sin egen nettbank, ved å logge seg inn med sitt eget personnummer og BankID.

Men vi har jo felles økonomi!
Så har vi også de kundene som fortsatt ikke forstår hvorfor de ikke kan logge seg inn i sin ektefelles nettbank ”de har jo felles økonomi…”. Joda, det er greit. Men selv om man har felles økonomi, så kan man ha kontoer man ikke ønsker at ektefellen skal disponere. For eksempel en konto til små overraskelser som en flott rosebukett eller ringen du alltid har ønsket deg. Problemene kan også oppstå når det har skjedd noe i nettbanken som du selv ikke kjenner til. Da ringer du kanskje til kundeservice og lurer på hvem som har overført 10.000,- til en ukjent konto. Vi på kundeservice må da svare at vi kun ser din egen signatur på denne transaksjonen fordi det har blitt logget inn med ditt personnummer og din BankID. Men i virkeligheten er det kanskje din kone som har fått dine passord til BankIden, og nå har bestilt seg en lekker veske eller nye klær. Det hender jo også at man opplever en skilsmisse, og dette er da mest sannsynlig ikke en situasjon hvor man ønsker at sin ekspartner skal kunne bruke din elektroniske signatur.

Du må være deg selv på nettet!
Det er kun DU som skal bruke din BankID.

Vi takker for det gamle, og gleder oss til et nytt og spennende år på Blogg1.no i 2012. 

Å betale inn maks beløp på 20.000 kroner hver desember er en tung løsning for mange. Så hvorfor sparer du ikke jevnlig gjennom et helt år, eller er det egentlig så viktig for deg å spare i BSU? 
0

Tidligere har vi blogget om reglene for BSU og hva det går ut på, BSU – Norges beste spareordning? Rundt halvparten, 56 prosent, av de under 34 år har en BSU konto. Det viser undersøkelsen Norsk finansbarometer som er utført av TNS-Gallup. Er du en av dem som har BSU konto? Eller har du ikke tenkt tanken enda?

Tenk på fremtiden
Du tenker kanskje; “Jeg er jo bare 20 år, så BSU gidder jeg ikke stresse med enda.” Da er mitt budskap til deg at du bør faktisk begynne å tenke på hvordan du ønsker å leve når du blir eldre. Hvilke valg ønsker du å ha? Den dagen du har funnet drømmeleiligheten, må du sannsynligvis ta opp lån for å kunne kjøpe den. En BSU konto kan ha stor betydning både i forhold til å få lån og hvilken lånerente banken tilbyr. Da står du mye sterkere med en maks utnyttet BSU konto, som er klar til bruk!

Nye krav til egenkapital
Finanstilsynet har nylig skjerpet kravet til egenkapital ved boliglån. Retningslinjene er strammet inn ved at blant annet lån normalt ikke må overstige 85 prosent av boligens markedsverdi. På en bolig til 2. millioner kroner betyr det krav om 300.000 kroner i egenkapital. Økt krav til egenkapital ved boligkjøp bør følges av at man øker det totale sparebeløpet på BSU, men det er ikke satt på agendaen enda. På Facebook er det satt i gang en kampanje Gi oss bedre BSU nå, – noe vi støtter! I dagens boligmarked som førstegangskjøper kommer du kun et lite stykke på vei, selv om du i hele ungdomstiden har vært flittig BSU-sparer og nådd grensen på 150.000 kroner. Misforstå meg rett, det er ikke feil av deg å spare maks på BSU. Det er kun positivt, og en knallbra start. Men du trenger mer egenkapital enn 150.000 kroner til drømmeboligen, fordi selv en full BSU-konto vil kun gi egenkapital til en helt ok leilighet til omtrent 1. million kroner.

Spar smart!
Jevn sparing året gjennom med fast trekk er en oversiktelig og ikke minst overkommelig måte å spare på. Om du skal få spart 20.000 kroner på BSU i løpet av året, må du spare en litt ugrei sum hver måned. Nemlig 1.666,66 kroner. Det kan være mye penger å spare hver måned, særlig hvis man er student. Men la oss si du sparer 500 kr hver måned, det blir 6.000 kroner i løpet av et år – det er jo penger! Du kan jo også ønske deg penger til jul eller bursdag, som du kan sette inn på BSU. Fordelen er at du kan spare over flere år, helt fra du er 17 år til og med det året du fyller 33 år. Og etterhvert som du begynner å tjene penger, kan du avse mer sparing til BSU.  

Spørsmål & Svar om BSU
På våre nettsider finner du generelle ofte stilte spørsmål om BSU, men jeg vil vise deg noen konkrete spørsmål jeg har fått om BSU. Kanskje du lurer på nettopp dette?

• Må jeg spare penger på BSU kontoen min hvert år?
  Nei, du må ikke spare penger hvert år. Du velger selv hvor mye du vil spare, fra 0 kroner opp til 20.000 kroner. Hvis du er student er det ikke alltid like greit å kunne spare 20.000 kroner i løpet av et år. Tanken med BSU er at du skal spare over flere år, det er langsiktig sparing. Men du bør begynne å sette av penger til BSU i god tid. Hvis du klarer å spare 20.000 kr hvert år, tar det deg hele 7,5 år før du har nådd 150.000 kroner. Du ser den? Da nytter det ikke å spare 1.000 kroner hvert år på BSU. Det blir det ikke mye bolig av.
  0
• Kan jeg bruke BSU kontoen min til å betale et depositum for en leilighet?
  Nei. BSU er øremerket til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliggjeld.
  0
• Jeg er 26 år og har spart 50.000 kroner på BSU. Men jeg ønsker å bruke pengene til kjøp av bil i steden. Er det mulig?
  Da du skrev under på BSU kontrakten samtykket du i at pengene på BSU kontoen er øremerket til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliggjeld, det er generelle vilkår for i det hele tatt å ha en BSU konto. Det betyr at hvis du tar ut pengene til andre formål må skattefordelen du har oppnådd tilbakebetales i sin helhet. Det betyr for eksempel at har du spart 50.000 kroner over 5 år må du betale 10.000 kroner tilbake i skatt.
  0
• Er det mulig å ta ut noe av pengene jeg har spart i løpet av et år på BSU?
  Her er det viktig å skille mellom det du har spart i år, og det du har spart fra tidligere år. 31. desember hvert år låser pengene du har spart inneværende år seg, og kan kun brukes til boligformål. Det vil si at du kan i utgangspunktet ta ut pengene du har spart i 2011, men kommer du 1. januar 2012 går ikke det, fordi da er pengene låst. Det er ingen god ide å sette inn og ta ut pengene igjen på BSU i løpet av et år, for da får du jo ikke spart noe til egen bolig. Du lurer deg selv bare.
  0
• Er det mulig å ta ut noe av pengene som er låst på min BSU konto?
  Det er ikke mulig å ta ut noe av pengene, da må du ta et valg. Velger du å bryte kontrakten, det vil si at pengene ikke går til boligformål – må du avslutte hele BSU kontoen din. Det er ikke smart. La oss si du er 24 år og vil bryte kontrakten fordi du trenger pengene til husleie. Ok, da har du tatt et valg. Men det valget betyr også at du må betale tilbake skattefradraget du har fått over årene du har spart. Dessuten kan du ikke komme tilbake et par år senere og si; “Nå er jeg klar for å spare i BSU igjen!” Det går ikke. Du kan kun ha en BSU konto i løpet av livet.
  0
• Er det slik at jeg alltid får 4000 kroner igjen på skatten, hvis jeg har spart 20.000 kroner i løpet av et år?
  I utgangspunktet ja, men for å få full effekt av BSU fradraget, må du tjene over 55.600 kroner. Først da betaler du nok skatt (4.000 kroner) til at du får fradrag for det maksimale BSU innskuddet på 20.000 kroner. Det er delte meninger om du bør begynne å spare i BSU før du tjener nok og betaler nok skatt, siden du ikke får fullt utbytte av BSU fradraget. Noen mener at man bruker opp muligheten til å få 4.000 kroner tilbaker på skatten, mens andre mener at det ikke betyr så mye siden renten er så bra på BSU. En ide til deg som ikke tjener nok, kan være å spare penger på en sparekonto som du vil bruke på en BSU konto senere.
  0   
• Må jeg bruke BSU-kontoen min når jeg har spart 150.000 kroner?
  Nei. Du kan la pengene stå på kontoen og nyte godt av den gode renten på BSU. Du må heller ikke bruke kontoen når du er fylt 34 år. Det som er viktig å merke seg er at ved boligkjøp må boligen være anskaffet etter at BSU kontoen ble opprettet. Skal pengene brukes til nedbetaling av lån må boligen være tilflyttet etter at du opprettet BSU-sparingen.

Har du noen spørsmål du lurer på om BSU?
Ikke grubl på det, – si din mening!

Toll.no
Er du ny i gamet vet du kanskje ikke at du må betale toll på varer kjøpt i utlandet. De fleste varer med verdi på under 200 kroner er fritatt for toll og avgifter. Tollvesenet krever toll og avgifter for varer som er innførte fra utlandet med verdi på 200 kroner eller mer. Når du bestiller varer fra utlandet på nett, må du i tillegg til verdien på varen som regel betale 25 prosent merverdiavgift. Bøker til privat bruk er fritatt for merverdiavgift. Du kan lese mer om import av varer kjøpt på internett og tollreglene på Tollvesenet.

Tips: Noen ganger har nettstedene fri frakt, dermed kan du bestille flere pakker til en verdi under 200kr. Smart, ikke sant? Utfordringen er å finne kuppene under 200 kr.  

Sikker netthandel
Ved noen få enkle grep kan du sikre deg godt mot å bli nett-svindlet. Noen forsiktighetsregler kan du gjøre før en netthandel. Du kan velge å kun handle på kjente og seriøse nettbutikker. Du kan være oppmerksom på å se etter hengelås i nettleseren, som indikerer at siden er sikret. Og du kan ta vare på bekreftelsen fra nettbutikken slik at du kan sjekke mot kontoutskrift. Fra tidligere av har vi også blogget om sikker netthandel. 

“From all of us, to all of you”
Her er en håndfull inspirerende nettsider fra hele verden hvor du kan finne en god del julepresanger. Noen av nettstedene sender ikke til Norge, men da kan du jo sjekke ut muligheter for å opprette en postboks i utlandet der nettstedet er lokalisert.

Alt mellom himmel og jord
Etsy - Amerikansk side hvor du finner alt du måtte ønske deg. Og det beste er at det meste er laget av privatpersoner, og du finner så utrolig mye gøyalt. Etsy er et samlingssted for små nettbutikker fra hele verden.

Epla - Den norske utgaven av Etsy. Her finner du også det er stort utvalg av håndlagde ting og produkter i alle kategorier, fra klær og interiørartikler til kunst og mat.

Tips: Se på tilbakemeldingen selgeren har fått fra andre kjøpere, der ser du om varen du tenker å kjøpe har fått + eller – i forhold til kvalitet, respons fra selger og hvor raskt posten kom frem.

Klær, sko og accessories
ASOS og Topshop er et britiske nettsteder som har eksplodert de siste årene. Mange norske jenter og gutter handler klær, sko og accesories her. Du finner fashion til både en rimelig og en litt dyrere penge. Og det er jo litt kult at ikke alle andre har de samme klærne som deg!

Du finner også mange tøffe klær, sko, smykker, klokker, vesker, tøfler, slips, luer, votter og skjerf på Bubbelroom, Nelly, og Mango. På Glins, kan du finne smykker utenom det vanlige.        

Tips: Hva med å kjøpe et gavekort på nettstedene? Så kan man nemlig handle på salg i januar!

Ekte sportsglede
Oslo Sportslager er kjent for mange, og de har en like bra nettbutikk med mengder av tilbud. En av de bedre sidene for golfentusiaster er Golf Online, Team Sportia Golf og Online Golf. 

Hus & Hjem
På Allposters finner du tusenvis av bilder, fotografier og trykk. Her er det noe for enhver smak! Og de har ofte kampanje med ulik % i rabatt.

Det finnes mange norske interiørbutikker på nett og du finner mye å velge mellom. Hvis du er ute etter en romantisk, rustikk og chabby chic stil;  Linnea’s Hage, Landromantikk, Creme, og Kremmerhuset  
Er du ute etter en litt mer leken, moderne eller retro stil finner du en god del hos 2 i Spann, Precious, Ruth66, og Pur Norsk.

Gadgets  
Det finnes mye rart og nyttig, og er du ute etter en original og morsom julepresang er dette noe for deg; Cool Stuff, Fredflare, Plasticland eller inspirerende Urban Outfitters som byr på en god del gadgets.

Barnas Jul
Danske Lirum Larum Leg har et bredt utvalg av leketøy, interiør og accessories til barn i alderen 0-8 år. Norske Sprell har fokus på naturmaterialer, god design og kvalitet til barn. Svenske Lekmer satser på trygge, populære lekesaker for barn til rett pris.

En julegave med mening
Det er mange ulike organisasjoner som byr på en litt annerledes julegave. Redd Barna tilbyr kjøp av gavekort i ulik prisklasse. Hos SOS Barnebyer kan du designe ditt eget gavekort og gi bort i julepresang. Hos WWF Norge kan du støtte arbeidet deres ved kjøp av gavekort, kalender og smykker. Flyktinghjelpen har originale gaver som kjøp av en geit eller høne. I tillegg har de en mengde andre produkter som julecd, t-shirts, reiselodd og mye mer.