<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>SpareBank 1 SBV</title>
	<atom:link href="http://blogg1.no/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://blogg1.no</link>
	<description>- Offisiell blogg -</description>
	<lastBuildDate>Fri, 27 Jan 2012 12:56:54 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.1.2</generator>
		<item>
		<title>Pensjonsvarsel til &#8220;ungdommen&#8221;</title>
		<link>http://blogg1.no/2012/01/27/pensjonsvarsel-til-ungdommen/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2012/01/27/pensjonsvarsel-til-ungdommen/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 27 Jan 2012 12:39:15 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Oliver Bekkevold</dc:creator>
				<category><![CDATA[Pensjon]]></category>
		<category><![CDATA[folketrygdens grunnbeløp]]></category>
		<category><![CDATA[forvaltes]]></category>
		<category><![CDATA[innskuddspensjon]]></category>
		<category><![CDATA[pensjon]]></category>
		<category><![CDATA[Sparing]]></category>
		<category><![CDATA[ungdommen]]></category>
		<category><![CDATA[utbetaling]]></category>
		<category><![CDATA[varsel]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=4370</guid>
		<description><![CDATA[Pensjon er så trøttende for oss unge. Flere av oss tenker fortsatt på hva vi skal bli, selv om noen av oss er passert 40, og poden snart står til konfirmasjon. Hva med å ofre 2 minutter på en liten &#8230; <a href="http://blogg1.no/2012/01/27/pensjonsvarsel-til-ungdommen/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://blogg1.no/2012/01/27/pensjonsvarsel-til-ungdommen/"><img class="size-medium wp-image-4942 alignleft" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2012/01/Bildet-er-hentet-fra-Flickr-by-Mark-J-P-290x280.jpg" alt="" width="186" height="179" /></a><br />
Pensjon er så trøttende for oss unge. Flere av oss tenker fortsatt på hva vi skal bli, selv om noen av oss er passert 40, og poden snart står til konfirmasjon. Hva med å ofre 2 minutter på en liten advarsel mot 30 år i armod?</p>
<p><span id="more-4370"></span></p>
<p>At man føler seg merkverdig ung i forhold til hva førerkortet mener er ikke noe nytt. Det er en god følelse. Det som ikke er godt, er magefølelsen etter ufrivillig å ha spist wienerpølser og potetmos i 25 pensjonistår! Ja, i 25 år skal du faktisk holde liv i konditorier og busstilbudet til Nordby!</p>
<p>Fattigmannskost, variert kost eller gourmet; det avhenger av hva sjefen sparer for deg. Staten garanterer kun for fattigmannskosten.</p>
<p><strong>Dette må du gjøre selv!</strong></p>
<p>Spør sjefen om dette:<br />
1. Hvor mye spares i innskuddspensjon til meg?<br />
2. Hva er forventet utbetaling med dagens sparing?<br />
3. Burde jeg spare noe selv?</p>
<p>Lovens minstekrav er 2 % av lønn. 2 % betyr wiener og potetmos i 25 år. Maks sparing er 4 % + 8 % over 6 G. Det betyr rom det lille ekstra. (G: Folketrygdens grunnbeløp)</p>
<p>Du trenger ikke å vite alt om pensjon, bare du får tak tallet. Har du kontroll på sparingen er neste steg å gjøre endringer i hvordan pengen forvaltes. Noen prosenter i forskjellig avkastning over titalls år kan gjøre forskjellen mellom en El Copero og en Amarone til biffen.</p>
<p>Til slutt er mitt råd at du holder godt på din livsledsager. I tillegg til godt selskap, er to minstepensjoner bedre enn en, dobbeltrom billigere enn enkeltrom og delt glede mye for penga.</p>
<p>Takk for meg!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2012/01/27/pensjonsvarsel-til-ungdommen/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Meld skade på nett 24/7/365. Enkel bank.</title>
		<link>http://blogg1.no/2012/01/10/meld-skade-pa-nett-247365-enkel-bank/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2012/01/10/meld-skade-pa-nett-247365-enkel-bank/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 10 Jan 2012 07:28:12 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Mats Løitegård</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forsikring]]></category>
		<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>
		<category><![CDATA[Skade]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=4861</guid>
		<description><![CDATA[Under stormen «Dagmar» var det svært mange som ringte 02300 for å melde skade. Men vi så også at en god del av dere unngikk telefonkø og istedet meldte skaden direkte via nettbank. Det trenger imidertid ikke å handle om store skader &#8230; <a href="http://blogg1.no/2012/01/10/meld-skade-pa-nett-247365-enkel-bank/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div class="mceTemp">
<p>Under stormen «Dagmar» var det svært mange som ringte 02300 for å melde skade. Men vi så også at en god del av dere unngikk telefonkø og istedet meldte skaden direkte via nettbank.</p>
<p><iframe width="560" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/imrawbl7v0Q" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
</div>
<p><span id="more-4861"></span></p>
<p>Det trenger imidertid ikke å handle om store skader eller katastrofer. Blir for eksempel mobilen din stjålet når du er på reise eller iPaden plutselig går i gulvet, trenger du bare å logge inn i nettbanken, velge &#8220;Forsikring&#8221;, &#8220;Skade&#8221;, og deretter &#8220;Melde skade&#8221; og fylle ut skjemaet.</p>
<div id="attachment_4865" class="wp-caption alignright" style="width: 300px"><a href="https://www2.sparebank1.no/portal/2489SBV/3_privat?_nfpb=true&amp;_pageLabel=page_privat_forside"><img class="size-medium wp-image-4865  " title="Melde Skade" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2012/01/2012-01-09_112403-290x140.jpg" alt="" width="290" height="140" /></a><p class="wp-caption-text">s1bv.no - toppmeny: Forsikring -&gt; Melde skade</p></div>
<div class="mceTemp">
<p>Du kan også starte på s1bv.no i toppmenyen, &#8220;Forsikring&#8221;,  velg så <br />
&#8220;Melde skade&#8221;:</p>
</div>
<p>Dersom du bare har forsikringene dine hos oss, og ikke har nettbank, så kan du logge inn på <a href="https://portal.sparebank1.no/sb1portal/appmanager/portal/ska?_nfpb=true&amp;_pageLabel=sb1_bank_login">sparebank1.no/forsikringstjenesten</a>.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2012/01/10/meld-skade-pa-nett-247365-enkel-bank/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>BankID = din legitimasjon på nett</title>
		<link>http://blogg1.no/2012/01/06/bankid-din-legitimasjon-pa-nett/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2012/01/06/bankid-din-legitimasjon-pa-nett/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 06 Jan 2012 08:31:05 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Marie Stolpestad Klasen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Hverdagsøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[Sikkerhet]]></category>
		<category><![CDATA[Bank ID]]></category>
		<category><![CDATA[engangskode]]></category>
		<category><![CDATA[legitimasjon]]></category>
		<category><![CDATA[nettbank]]></category>
		<category><![CDATA[passord]]></category>
		<category><![CDATA[personnummer]]></category>
		<category><![CDATA[sikkerhet på nett]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=4669</guid>
		<description><![CDATA[Hvem er DU på nett? Eller HVEM utgir du deg for å være? I avtalevilkårene for BankID står det: &#8220;PersonBankID er personlig og skal ikke overdras eller på annen måte overlates til eller brukes av andre enn Kunden. Passord, personlig &#8230; <a href="http://blogg1.no/2012/01/06/bankid-din-legitimasjon-pa-nett/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a rel="attachment wp-att-4673" href="http://blogg1.no/2012/01/06/bankid-din-legitimasjon-pa-nett/ung_sparebank1_ha%c2%b8st_01838/"></a></p>
<p><img class="alignleft size-full wp-image-4835" title="BankID" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2012/01/BankID.jpg" alt="" width="264" height="241" /><strong>Hvem er DU på nett?</strong><br />
Eller HVEM utgir du deg for å være?</p>
<p>I avtalevilkårene for BankID står det:</p>
<p>&#8220;PersonBankID er personlig og skal ikke overdras eller på annen måte overlates til eller brukes av andre enn Kunden. Passord, personlig koder og andre sikkerhetsprosedyrer må ikke røpes for noen, heller ikke overfor politiet, Bank eller husstandsmedlemmer.&#8221;  <span id="more-4669"></span></p>
<p><em> </em><br />
<strong>Hva er BankID?<br />
</strong>BankID er din legitimasjon på nett, på samme måte som du bruker pass eller et bankkort til å legitimere deg ellers. BankID blir brukt til å signere under på alt fra regninger, dokumenter og meldinger på nett. På <a href="https://www.bankid.no/" target="_blank">BankID.no</a> kan du se en oversikt over hvilke <a href="https://www.bankid.no/Dette-er-BankID/Her-kan-du-benytte-BankID/" target="_blank">tjenester og nettsteder</a> hvor man kan bruke BankID. Så når du blir bedt om å signere med BankID for et par flybilletter, eller du skal betale noen regninger i nettbanken, da signerer du med ditt navn. Dette kalles en <a href="http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/PAG_SIKKERHET_TEKST?p_d_i=-121&amp;p_d_c=&amp;p_d_v=49732" target="_blank">elektronisk signatur</a>. Får å få BankID kan du ta kontakt med banken din, slik at de kan hjelpe deg med å opprette denne løsningen. I SpareBank 1 Buskerud-Vestfold er rutinen at man må møte personlig i banken og ta med gyldig pass som legitimasjon. Grunnen til at dette er så strengt er nettopp fordi BankID er din legitimasjon på nett. Vi som bank må være 100% sikre på at det er til rette vedkommende vi utsteder BankID til. Du kan gjerne lese mer om hvordan man logger inn i nettbanken med BankID på våre hjemmesider <a href="https://www2.sparebank1.no/portal/2489SBV/3_privat?_nfpb=true&amp;_nfls=false&amp;_pageLabel=page_privat_innhold&amp;pId=1245149368021&amp;_nfls=false" target="_blank">her</a>.</p>
<p><strong>Du trenger bare en BankID</strong><br />
Hvis du er kunde i flere banker blir du tilbudt en BankID i hver enkelt bank for å kunne logge inn i deres nettbanken. Men da kan det være greit å være klar over at man kun behøver å ha en BankID, og at den ene BankIDen kan brukes i nettbanken til alle bankene du er kunde hos. Dette er jo en stor fordel, da du slipper å tenke på x antall passord og koder til forskjellige BankIDer. Skulle man få noen problemer med den ene BankIDen man har, så er det viktig at man tar kontakt med banken som har utstedt den.</p>
<p><strong>Kan vi ikke dele nettbank og BankID?<br />
</strong>Selv om man er gift så kan man IKKE dele en BankID. Jeg som jobber på kundesenteret får ofte telefoner fra kunder angående nettopp dette. For ekspempel så kan Ola Nordmann ringe oss, fordi han har problemer med å logge inn i nettbanken til kona. Da må vi forklare at vi dessverre ikke kan hjelpe han, og at han må be sin kone ringe oss. Årsaken til dette er fordi han ved å logge inn nettbanken med sin kones personnummer signerer under med hennes navn, og dermed bruker hennes BankID. Med andre ord: han utgir seg for å være sin kone på nett. Det vil være det samme som å signere på lånepapirer i banken med sin kones signatur og bruke hennes identitet. ”Åja…” er det da de aller fleste kundene sier, og synes selv dette er veldig forståelig. Løsningen kan da være å legge kontoene til kona, som mannen disponerer inn i hans nettbank. Han vil da ha full oversikt over både sine egne og konas kontoer i sin egen nettbank, ved å logge seg inn med sitt eget personnummer og BankID.</p>
<p><strong>Men vi har jo felles økonomi!</strong><br />
Så har vi også de kundene som fortsatt ikke forstår hvorfor de ikke kan logge seg inn i sin ektefelles nettbank ”de har jo felles økonomi…”. Joda, det er greit. Men selv om man har felles økonomi, så kan man ha kontoer man ikke ønsker at ektefellen skal disponere. For eksempel en konto til små overraskelser som en flott rosebukett eller ringen du alltid har ønsket deg. Problemene kan også oppstå når det har skjedd noe i nettbanken som du selv ikke kjenner til. Da ringer du kanskje til kundeservice og lurer på hvem som har overført 10.000,- til en ukjent konto. Vi på kundeservice må da svare at vi kun ser din egen signatur på denne transaksjonen fordi det har blitt logget inn med ditt personnummer og din BankID. Men i virkeligheten er det kanskje din kone som har fått dine passord til BankIden, og nå har bestilt seg en lekker veske eller nye klær. Det hender jo også at man opplever en skilsmisse, og dette er da mest sannsynlig ikke en situasjon hvor man ønsker at sin ekspartner skal kunne bruke din elektroniske signatur.</p>
<p><strong>Du må være deg selv på nettet!</strong><br />
Det er kun DU som skal bruke din BankID.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2012/01/06/bankid-din-legitimasjon-pa-nett/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Godt Nytt År!</title>
		<link>http://blogg1.no/2011/12/30/godt-nytt-ar/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2011/12/30/godt-nytt-ar/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 30 Dec 2011 09:21:34 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Ingrid Alice Simensen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>
		<category><![CDATA[blogg1.no]]></category>
		<category><![CDATA[godt nytt år]]></category>
		<category><![CDATA[sparebank 1 buskerud-vestfold]]></category>
		<category><![CDATA[SpareBank 1 Drammen]]></category>
		<category><![CDATA[SpareBank 1 Horten]]></category>
		<category><![CDATA[SpareBank 1 Kongsberg]]></category>
		<category><![CDATA[SpareBank 1 Larvik]]></category>
		<category><![CDATA[SpareBank 1 Sandefjord]]></category>
		<category><![CDATA[SpareBank 1 Tønsberg]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=4722</guid>
		<description><![CDATA[Vi ønsker alle våre gamle og nye lesere et riktig godt nytt år!  Gjennom året som snart er forbi har vi blant annet blogget om finansuro i verden, smarte tips om kortbruk og sikkerhet, din pensjon, hvordan du kjøper din første bolig, den &#8230; <a href="http://blogg1.no/2011/12/30/godt-nytt-ar/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><strong>Vi ønsker alle våre gamle og nye lesere et riktig godt nytt år! <br />
</strong>Gjennom året som snart er forbi har vi blant annet blogget om finansuro i verden, smarte tips om kortbruk og sikkerhet, din pensjon, hvordan du kjøper din første bolig, den berømmelige lånerenten, bedriftsøkonomi, hvorfor du bør spare i BSU, hverdagsøkonomi, endringer i forbruksmønsteret vårt, nye tekniske løsninger for deg som bankkunde, og vi har gitt deg et innblikk i ulike arrangementer, gründerpriser og gavefond i regi av SpareBank 1 Buskerud-Vestfold. Kort sagt: Vi blogger om det som skjer! Vi setter stor pris på spørsmål og innspill fra deg som leser, &#8211; det gjør bloggen vår levende gjennom dialog med deg!</p>
<p style="text-align: left;"><strong>Vi takker for det gamle, og gleder oss til et nytt og spennende år på Blogg1.no i 2012. </strong></p>
<p> <iframe width="420" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/3Uo0JAUWijM" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2011/12/30/godt-nytt-ar/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hva er egentlig greia med BSU?</title>
		<link>http://blogg1.no/2011/12/14/hva-er-egentlig-greia-med-bsu/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2011/12/14/hva-er-egentlig-greia-med-bsu/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 14 Dec 2011 17:30:07 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Ingrid Alice Simensen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Hverdagsøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[Privatøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[Sparing]]></category>
		<category><![CDATA[Bolig]]></category>
		<category><![CDATA[Boligsparing for ungdom]]></category>
		<category><![CDATA[BSU]]></category>
		<category><![CDATA[drømmer]]></category>
		<category><![CDATA[egenkapital]]></category>
		<category><![CDATA[fradrag]]></category>
		<category><![CDATA[hus]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[leilighet]]></category>
		<category><![CDATA[nyttår]]></category>
		<category><![CDATA[Skatt]]></category>
		<category><![CDATA[skattefradrag]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=4587</guid>
		<description><![CDATA[BoligSparing for Ungdom (BSU) får alltid stor oppmerksomhet når vi kommer til desembermåned, og i disse dager er det mye fokus på at du bør huske på å fylle opp BSU kontoen din før nyttår. Å betale inn maks beløp på 20.000 &#8230; <a href="http://blogg1.no/2011/12/14/hva-er-egentlig-greia-med-bsu/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://blogg1.no/2011/12/14/hva-er-egentlig-greia-med-bsu/"><img class="alignleft size-medium wp-image-4606" title="I Love BSU" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2011/12/All-rights-reserved-by-Laura-Middleton1-290x271.jpg" alt="" width="290" height="271" /></a><br />
BoligSparing for Ungdom (BSU) får alltid stor oppmerksomhet når vi kommer til desembermåned, og i disse dager er det mye fokus på at du bør huske på å fylle opp BSU kontoen din før nyttår.</p>
<p>Å betale inn maks beløp på 20.000 kroner hver desember er en tung løsning for mange. Så hvorfor sparer du ikke jevnlig gjennom et helt år, eller er det egentlig så viktig for deg å spare i BSU?  <span id="more-4587"></span><br />
<span style="color: #ffffff;">0</span></p>
<p>Tidligere har vi blogget om reglene for BSU og hva det går ut på, <a href="http://blogg1.no/2011/06/07/bsu-norges-beste-spareordning/" target="_blank">BSU – Norges beste spareordning?</a> Rundt halvparten, 56 prosent, av de under 34 år har en BSU konto. Det viser undersøkelsen <a href="http://www.fno.no/no/Hoved/Aktuelt/Sporreundersokelser/Finansbarometeret1/Finansbarometeret-2011/Halvparten-satser-pa-BSU-sparing/" target="_blank">Norsk finansbarometer</a> som er utført av TNS-Gallup. Er du en av dem som har BSU konto? Eller har du ikke tenkt tanken enda?</p>
<p><strong>Tenk på fremtiden<br />
</strong>Du tenker kanskje; &#8220;Jeg er jo bare 20 år, så BSU gidder jeg ikke stresse med enda.&#8221; Da er mitt budskap til deg at du bør faktisk begynne å tenke på hvordan du ønsker å leve når du blir eldre. Hvilke valg ønsker du å ha? Den dagen du har funnet drømmeleiligheten, må du sannsynligvis ta opp lån for å kunne kjøpe den. En BSU konto kan ha stor betydning både i forhold til å få lån og hvilken lånerente banken tilbyr. Da står du mye sterkere med en maks utnyttet BSU konto, som er klar til bruk!</p>
<p><strong>Nye krav til egenkapital</strong><br />
Finanstilsynet har nylig skjerpet kravet til egenkapital ved boliglån. Retningslinjene er strammet inn ved at blant annet lån normalt ikke må overstige 85 prosent av boligens markedsverdi. På en bolig til 2. millioner kroner betyr det krav om 300.000 kroner i egenkapital. <a href="http://www.finanstilsynet.no/no/Artikkelarkiv/Pressemeldinger/2011/4_kvartal/Nye-retningslinjer-for-forsvarlig-utlanspraksis-for-lan-til-boligformal-fastsatt/" target="_blank">Økt krav til egenkapital</a> ved boligkjøp bør følges av at man øker det totale sparebeløpet på BSU, men det er ikke satt på agendaen enda. På Facebook er det satt i gang en kampanje <a href="http://www.facebook.com/bedreBSU?ref=pb" target="_blank">Gi oss bedre BSU nå</a>, &#8211; noe vi støtter! I dagens boligmarked som førstegangskjøper kommer du kun et lite stykke på vei, selv om du i hele ungdomstiden har vært flittig BSU-sparer og nådd grensen på 150.000 kroner. Misforstå meg rett, det er ikke feil av deg å spare maks på BSU. Det er kun positivt, og en knallbra start. Men du trenger mer egenkapital enn 150.000 kroner til drømmeboligen, fordi selv en full BSU-konto vil kun gi egenkapital til en helt ok leilighet til omtrent 1. million kroner.</p>
<p><strong>Spar smart!</strong><br />
Jevn sparing året gjennom med fast trekk er en oversiktelig og ikke minst overkommelig måte å spare på. Om du skal få spart 20.000 kroner på BSU i løpet av året, må du spare en litt ugrei sum hver måned. Nemlig 1.666,66 kroner. Det kan være mye penger å spare hver måned, særlig hvis man er student. Men la oss si du sparer 500 kr hver måned, det blir 6.000 kroner i løpet av et år &#8211; det er jo penger! Du kan jo også ønske deg penger til jul eller bursdag, som du kan sette inn på BSU. Fordelen er at du kan spare over flere år, helt fra du er 17 år til og med det året du fyller 33 år. Og etterhvert som du begynner å tjene penger, kan du avse mer sparing til BSU.  </p>
<p><strong>Spørsmål &amp; Svar om BSU<br />
</strong>På våre nettsider finner du generelle <a href="https://www2.sparebank1.no/portal/2489SBV/3_privat?_nfpb=true&amp;_nfls=false&amp;_pageLabel=page_privat_innhold&amp;aId=1238401309823&amp;refId=1248779646630" target="_blank">ofte stilte spørsmål om BSU</a>, men jeg vil vise deg noen konkrete spørsmål jeg har fått om BSU. Kanskje du lurer på nettopp dette?</p>
<ul>
<li><strong><span style="color: #000000;">Må jeg spare penger på BSU kontoen min hvert år?</span><br />
</strong>Nei, du må ikke spare penger hvert år. Du velger selv hvor mye du vil spare, fra 0 kroner opp til 20.000 kroner. Hvis du er student er det ikke alltid like greit å kunne spare 20.000 kroner i løpet av et år. Tanken med BSU er at du skal spare over flere år, det er langsiktig sparing. Men du bør begynne å sette av penger til BSU i god tid. Hvis du klarer å spare 20.000 kr hvert år, tar det deg hele 7,5 år før du har nådd 150.000 kroner. Du ser den? Da nytter det ikke å spare 1.000 kroner hvert år på BSU. Det blir det ikke mye bolig av.<br />
<span style="color: #ffffff;">0</span></li>
<li><strong>Kan jeg bruke BSU kontoen min til å betale et depositum for en leilighet?<br />
</strong>Nei. BSU er øremerket til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliggjeld.<br />
<span style="color: #ffffff;">0</span></li>
<li><strong><strong>Jeg er 26 år og har spart 50.000 kroner på BSU. Men jeg ønsker å bruke pengene til kjøp av bil i steden. Er det mulig?<br />
</strong></strong>Da du skrev under på BSU kontrakten samtykket du i at pengene på BSU kontoen er øremerket til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliggjeld, det er generelle vilkår for i det hele tatt å ha en BSU konto. Det betyr at hvis du tar ut pengene til andre formål må skattefordelen du har oppnådd tilbakebetales i sin helhet. Det betyr for eksempel at har du spart 50.000 kroner over 5 år må du betale 10.000 kroner tilbake i skatt.<br />
<span style="color: #ffffff;">0</span></li>
<li><strong>Er det mulig å ta ut noe av pengene jeg har spart i løpet av et år på BSU?</strong><span style="color: #333333;"><strong><br />
</strong>Her er det viktig å skille mellom det du har spart i år, og det du har spart fra tidligere år. 31. desember hvert år låser pengene du har spart inneværende år seg, og kan kun brukes til boligformål. Det vil si at du kan i utgangspunktet ta ut pengene du har spart i 2011, men kommer du 1. januar 2012 går ikke det, fordi da er pengene låst. Det er ingen god ide å sette inn og ta ut pengene igjen på BSU i løpet av et år, for da får du jo ikke spart noe til egen bolig. Du lurer deg selv bare.<br />
<span style="color: #ffffff;">0</span></span></li>
<li><span style="color: #333333;"><strong>Er det mulig å ta ut noe av pengene som er låst på min BSU konto?</strong><br />
Det er ikke mulig å ta ut noe av pengene, da må du ta et valg. Velger du å bryte kontrakten, det vil si at pengene ikke går til boligformål &#8211; må du avslutte hele BSU kontoen din. Det er ikke smart. La oss si du er 24 år og vil bryte kontrakten fordi du trenger pengene til husleie. Ok, da har du tatt et valg. Men det valget betyr også at du må betale tilbake skattefradraget du har fått over årene du har spart. Dessuten kan du ikke komme tilbake et par år senere og si; &#8220;Nå er jeg klar for å spare i BSU igjen!&#8221; Det går ikke. Du kan kun ha en BSU konto i løpet av livet.<br />
<span style="color: #ffffff;">0</span></span></li>
<li><strong><span style="color: #333333;">Er det slik at jeg alltid får 4000 kroner igjen på skatten, hvis jeg har spart 20.000 kroner i løpet av et år?</span><br />
</strong>I utgangspunktet ja, men for å få full effekt av BSU fradraget, må du tjene over 55.600 kroner. Først da betaler du nok skatt (4.000 kroner) til at du får fradrag for det maksimale BSU innskuddet på 20.000 kroner. Det er delte meninger om du bør begynne å spare i BSU før du tjener nok og betaler nok skatt, siden du ikke får fullt utbytte av BSU fradraget. Noen mener at man bruker opp muligheten til å få 4.000 kroner tilbaker på skatten, mens andre mener at det ikke betyr så mye siden renten er så bra på BSU. En ide til deg som ikke tjener nok, kan være å spare penger på en sparekonto som du vil bruke på en BSU konto senere.<br />
<span style="color: #ffffff;">0</span>   </li>
<li><strong>Må jeg bruke BSU-kontoen min når jeg har spart 150.000 kroner?</strong><br />
Nei. Du kan la pengene stå på kontoen og nyte godt av den gode renten på BSU. Du må heller ikke bruke kontoen når du er fylt 34 år. Det som er viktig å merke seg er at ved boligkjøp må boligen være anskaffet etter at BSU kontoen ble opprettet. Skal pengene brukes til nedbetaling av lån må boligen være tilflyttet etter at du opprettet BSU-sparingen.</li>
</ul>
<p><strong>Har du noen spørsmål du lurer på om BSU? </strong><br />
Ikke grubl på det, &#8211; si din mening!</p>
<p><img class="alignleft size-medium wp-image-4657" title="Boligdrøm" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2011/12/Drøm1-290x336.jpg" alt="" width="261" height="302" /><img class="alignright size-medium wp-image-4658" title="Boligdrøm" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2011/12/Drøm2-290x335.jpg" alt="" width="261" height="302" /></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2011/12/14/hva-er-egentlig-greia-med-bsu/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Nettshopping på 1 &#8211; 2 &#8211; (jule)3</title>
		<link>http://blogg1.no/2011/12/06/nettshopping-pa-1-2-jule3/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2011/12/06/nettshopping-pa-1-2-jule3/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 06 Dec 2011 06:45:27 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Ingrid Alice Simensen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Hverdagsøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[Privatøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[julegaver]]></category>
		<category><![CDATA[netthandel]]></category>
		<category><![CDATA[presanger]]></category>
		<category><![CDATA[tips]]></category>
		<category><![CDATA[tollregler]]></category>
		<category><![CDATA[valutakurs]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=4074</guid>
		<description><![CDATA[Jeg handler ofte på nett, og syns det er fint å handle julegaver online og få de hjem i postkassen. Der finner du så utrolig mye spennende! Men det er ikke alltid like lett å finne frem i en jungel av &#8230; <a href="http://blogg1.no/2011/12/06/nettshopping-pa-1-2-jule3/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://blogg1.no/2011/11/24/nettshopping-pa-1-2-jule3/"><img class="alignleft size-medium wp-image-4389" title="Julegaver" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2011/11/julegaavee-290x197.jpg" alt="" width="306" height="207" /></a><br />
Jeg handler ofte på nett, og syns det er fint å handle julegaver online og få de hjem i postkassen. Der finner du så utrolig mye spennende! Men det er ikke alltid like lett å finne frem i en jungel av netthandel der ute. Her får du noen tips og triks for en smart og sikker julehandel på nett. Og ikke minst hvor du finner de beste julepresangene!</p>
<p><span id="more-4074"></span><strong>Toll.no</strong><br />
Er du ny i gamet vet du kanskje ikke at du må betale toll på varer kjøpt i utlandet. De fleste varer med verdi på under 200 kroner er fritatt for toll og avgifter. Tollvesenet krever toll og avgifter for varer som er innførte fra utlandet med verdi på 200 kroner eller mer. Når du bestiller varer fra utlandet på nett, må du i tillegg til verdien på varen som regel betale 25 prosent merverdiavgift. Bøker til privat bruk er fritatt for merverdiavgift. Du kan lese mer om import av varer kjøpt på internett og tollreglene på <a href="http://www.toll.no/templates_TAD/Article.aspx?id=219284&amp;epslanguage=no" target="_blank">Tollvesenet</a>.</p>
<p><span style="color: #333333;">Tips:</span> Noen ganger har nettstedene fri frakt, dermed kan du bestille flere pakker til en verdi under 200kr. Smart, ikke sant? Utfordringen er å finne kuppene under 200 kr.  </p>
<p><strong>Sikker netthandel</strong><br />
Ved noen få enkle grep kan du sikre deg godt mot å bli nett-svindlet. Noen forsiktighetsregler kan du gjøre før en netthandel. Du kan velge å kun handle på kjente og seriøse nettbutikker. Du kan være oppmerksom på å se etter hengelås i nettleseren, som indikerer at siden er sikret. Og du kan ta vare på bekreftelsen fra nettbutikken slik at du kan sjekke mot kontoutskrift. Fra tidligere av har vi også blogget om <a href="http://blogg1.no/2011/05/04/f%c3%b8ler-du-deg-trygg-pa-nett/" target="_blank">sikker netthandel</a>. </p>
<p><strong>&#8220;From all of us, to all of you&#8221;</strong><br />
Her er en håndfull inspirerende nettsider fra hele verden hvor du kan finne en god del julepresanger. Noen av nettstedene sender ikke til Norge, men da kan du jo sjekke ut muligheter for å opprette en <a href="http://www.kk.no/852099/slik-%ABlurer%BB-du-nettbutikkene" target="_blank">postboks i utlandet</a> der nettstedet er lokalisert.</p>
<p><strong><img class="alignleft size-medium wp-image-4383" title="Julegaver" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2011/11/julegaver-290x2058.jpg" alt="" width="232" height="1646" />Alt mellom himmel og jord</strong><br />
<a href="http://www.etsy.com" target="_blank">Etsy </a>- Amerikansk side hvor du finner alt du måtte ønske deg. Og det beste er at det meste er laget av privatpersoner, og du finner så utrolig mye gøyalt. Etsy er et samlingssted for små nettbutikker fra hele verden.</p>
<p><a href="http://epla.no/" target="_blank">Epla</a> - Den norske utgaven av Etsy. Her finner du også det er stort utvalg av håndlagde ting og produkter i alle kategorier, fra klær og interiørartikler til kunst og mat.</p>
<p>Tips: Se på tilbakemeldingen selgeren har fått fra andre kjøpere, der ser du om varen du tenker å kjøpe har fått + eller &#8211; i forhold til kvalitet, respons fra selger og hvor raskt posten kom frem.</p>
<p><strong>Klær, sko og accessories<br />
</strong><a href="http://www.asos.com/" target="_blank">ASOS</a> og <a href="http://www.topshop.com" target="_blank">Topshop</a> er et britiske nettsteder som har eksplodert de siste årene. Mange norske jenter og gutter handler klær, sko og accesories her. Du finner fashion til både en rimelig og en litt dyrere penge. Og det er jo litt kult at ikke alle andre har de samme klærne som deg!</p>
<p>Du finner også mange tøffe klær, sko, smykker, klokker, vesker, tøfler, slips, luer, votter og skjerf på <a href="http://www.bubbleroom.no/" target="_blank">Bubbelroom</a>, <a href="http://www.nelly.com" target="_blank">Nelly</a>, og <a href="http://www.mangoshop.com" target="_blank">Mango</a>. På <a href="http://www.oredobber.no" target="_blank">Glins</a>, kan du finne smykker utenom det vanlige.        </p>
<p>Tips: Hva med å kjøpe et gavekort på nettstedene? Så kan man nemlig handle på salg i januar!</p>
<p><strong>Ekte sportsglede<br />
</strong><a href="http://www.oslosportslager.no/forside.aspx" target="_blank">Oslo Sportslager</a> er kjent for mange, og de har en like bra nettbutikk med mengder av tilbud. En av de bedre sidene for golfentusiaster er <a href="http://www.golfonline.co.uk/" target="_blank">Golf Online</a>, <a href="http://www.teamsportiagolf.se/" target="_blank">Team Sportia Golf</a> og <a href="http://www.onlinegolf.no/" target="_blank">Online Golf</a>. </p>
<p><strong>Hus &amp; Hjem<br />
</strong>På <a href="http://www.allposters.no/-st/Gaveguide-plakater_c102738_.htm" target="_blank">Allposters</a> finner du tusenvis av bilder, fotografier og trykk. Her er det noe for enhver smak! Og de har ofte kampanje med ulik % i rabatt.</p>
<p>Det finnes mange norske interiørbutikker på nett og du finner mye å velge mellom. Hvis du er ute etter en romantisk, rustikk og chabby chic stil;  <a href="http://www.linneashage.no" target="_blank">Linnea&#8217;s Hage</a>, <a href="http://www.landromantikk.no/" target="_blank">Landromantikk</a>, <a href="http://www.creme.no/index.php" target="_blank">Creme</a>, og <a href="http://www.kremmerhuset.no" target="_blank">Kremmerhuset</a>  <br />
Er du ute etter en litt mer leken, moderne eller retro stil finner du en god del hos <a href="http://toispann.no/index.do" target="_blank">2 i Spann</a>, <a href="http://precious.no/" target="_blank">Precious</a>, <a href="http://www.ruth66.no/index.php" target="_blank">Ruth66</a>, og <a href="http://www.purnorsk.no/" target="_blank">Pur Norsk</a>.</p>
<p><strong>Gadgets  <br />
</strong>Det finnes mye rart og nyttig, og er du ute etter en original og morsom julepresang er dette noe for deg; <a href="http://www.coolstuff.no/" target="_blank">Cool Stuff</a>, <a href="http://www.fredflare.com/customer/home_AtoZ.php" target="_blank">Fredflare</a>, <a href="http://www.shopplasticland.com/" target="_blank">Plasticland</a> eller inspirerende <a href="http://www.urbanoutfitters.co.uk/projects/christmas-2011/page/xmas2011/" target="_blank">Urban Outfitters</a> som byr på en god del gadgets.</p>
<p><strong>Barnas Jul<br />
</strong>Danske <a href="http://lirumlarumleg.dk/" target="_blank">Lirum Larum Leg</a> har et bredt utvalg av leketøy, interiør og accessories til barn i alderen 0-8 år. Norske <a href="http://www.sprell.no/index.asp" target="_blank">Sprell</a> har fokus på naturmaterialer, god design og kvalitet til barn. Svenske <a href="http://lekmer.se/" target="_blank">Lekmer</a> satser på trygge, populære lekesaker for barn til rett pris.</p>
<p><strong>En julegave med mening<br />
</strong>Det er mange ulike organisasjoner som byr på en litt annerledes julegave. <span style="color: #810081;"><a href="http://www.reddbarna.no" target="_blank">Redd Barna</a> </span>tilbyr kjøp av gavekort i ulik prisklasse. Hos <a href="http://www.sos-barnebyer.no/stott-oss/jul-i-sos-barnebyer" target="_blank">SOS Barnebyer</a> kan du designe ditt eget gavekort og gi bort i julepresang. Hos <a href="http://butikk.wwf.no/category/11275/Produkter.html" target="_blank">WWF Norge</a> kan du støtte arbeidet deres ved kjøp av gavekort, kalender og smykker. <a href="http://www.gavermedmening.no/default.aspx" target="_blank">Flyktinghjelpen</a> har originale gaver som kjøp av en geit eller høne. I tillegg har de en mengde andre produkter som julecd, t-shirts, reiselodd og mye mer.</p>
<div id="_mcePaste" class="mcePaste" style="position: absolute; width: 1px; height: 1px; overflow: hidden; top: 0px; left: -10000px;">﻿</div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2011/12/06/nettshopping-pa-1-2-jule3/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>App til terningkast: 6</title>
		<link>http://blogg1.no/2011/12/05/app-til-terningkast-6/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2011/12/05/app-til-terningkast-6/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 05 Dec 2011 15:26:56 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Mats Løitegård</dc:creator>
				<category><![CDATA[Apps]]></category>
		<category><![CDATA[Hverdagsøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[Privatøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[Android]]></category>
		<category><![CDATA[app]]></category>
		<category><![CDATA[Apple]]></category>
		<category><![CDATA[iOS]]></category>
		<category><![CDATA[IP-telefoni]]></category>
		<category><![CDATA[iPhone]]></category>
		<category><![CDATA[iTunes]]></category>
		<category><![CDATA[mobil]]></category>
		<category><![CDATA[Viber]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=3263</guid>
		<description><![CDATA[Har du noen gang ønsket at IP-telefoni kunne vært enklere på din smarttelefon? At du kunne snakke og sende meldinger til vennene dine, eller hvem som helst, med samme App - helt gratis? At du kan ringe og SMS`e uten å betale noe for &#8230; <a href="http://blogg1.no/2011/12/05/app-til-terningkast-6/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div class="mceTemp">
<div class="mceTemp" style="text-align: left;">
<div class="mceTemp">
<div class="mceTemp">
<div id="attachment_3266" class="wp-caption alignleft" style="width: 160px"><a href="http://blogg1.no/2011/09/05/app-til-terningkast-6/"><img class="size-thumbnail wp-image-3266 " title="2011-09-05_111055" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2011/09/2011-09-05_111055-150x150.gif" alt="" width="150" height="150" /></a><p class="wp-caption-text">Android-/iPhone-app: App`en som lar seg ringe og sende SMS gratis.</p></div>
</div>
</div>
</div>
<p style="text-align: left;">Har du noen gang ønsket at IP-telefoni kunne vært enklere på din smarttelefon? At du kunne snakke og sende meldinger til vennene dine, eller hvem som helst, med samme App - helt gratis?</p>
<p style="text-align: left;">At du kan ringe og SMS`e uten å betale noe for det er ikke spesielt i seg selv. Mange har i flere år brukt tjenester som velkjente Skype for å gjøre dette. Men bakdelen med slike tjenester er at de krever at du registrerer en bruker og i tillegg kjenner til brukernavnet til kontaktene dine.<span id="more-3263"></span><strong> </strong></p>
</div>
<p style="text-align: left;"><strong> </strong></p>
<p style="text-align: left;"><strong><br />
</strong><strong>ENKELT OG GREIT<br />
</strong>En tjeneste som har gjort noe med denne flere år lange verkebyllen er app`en Viber.<br />
Den gjør det latterlig enkelt å ringe og sende meldinger helt gratis. Det eneste du trenger er tilgang til wi-fi &#8211; eller at du har et abonnement som er glad i datatrafikk. Skal vi likevel kunne si at dette er nok en liten &#8220;booster&#8221; for den kulturelle- og digitale revolusjon som i skrivende stund pågår i mobilbransjen? Jeg tror det!</p>
<p style="text-align: left;">Ja, og det skal sies at den har vært her en liten stund faktisk. iOS-app`en som lar iPhone/iPod/iPad-eiere, ringe og sende tekstmeldinger gratis til hverandre. I kjølvannet av denne har Android også fått sin egen Viber app som gjør akkurat samme susen og mer til. Og en aldri så liten bonus er at den fungerer like bra fra iPhone til Android, og vice versa!  </p>
<p>Dette betyr at du kan sitte på et hotellrom i Spania med wi-fi og ringe hjem helt gratis. <br />
Og, utrolig nok, om begge er tilkoblet ei feit nettlinje så er kvaliteten på selve samtalen ofte mye bedre enn en samtale med vanlig utlandstakst. Selv om teleoperatørene, fornuftig nok, tar seg betalt for datatrafikken om du er utenfor wi-fi sone, vil jeg tro de skjelver i buksene med tanke på framtiden. At melkekua SMS står for fall er iallefall helt sikkert.</p>
<p><strong>SLIK VIRKER DET<br />
</strong>Viber lar deg ringe over internett, og så lenge du er koblet til trådløst nett eller har fri bruk av internett i ditt abonnement, kan du rett og slett ringe uten noen ekstra kostnader. Om du ikke har internettilkobling på mobilen kan du ikke sende eller motta anrop eller meldinger. Nettilkoblingen er altså en forutsetning for at det skal fungere.</p>
<p><strong>SLIK FUNGERER APPEN I PRAKSIS<br />
</strong>Når du installerer Viber på en Android eller iPhone registerer du deg ved å taste inn telefonnummeret ditt. Deretter sender Viber deg en SMS med en bekreftelseskode. Når du har lagt inn denne er du registert og klar til å foreta anrop.</p>
<p>Siden telefonnummeret ditt også er brukernavnet  på Viber kan app`en enkelt gå gjennom kontaktlisten på din mobil for å finne ut hvilke kontakter som bruker Viber. Det er disse du kan ringe og sende SMS gratis til.</p>
<p>Når du har installert Viber på telefonen startes den opp som en bakgrunnstjeneste. Dermed slipper du å tenke på å starte opp selve appen eller å logge deg inn når du skal gjøre deg tilgjengelig. Er det installert er du tilgjengelig så lenge du har koblet til nettet.</p>
<p><strong>DATA<br />
</strong>Bruker du Viber via trådløst hjemmenett eller gratis wi-fi andre steder koster databruken deg ingenting. Zero. Nada. Men husk at dersom du ikke bruker Viber via 3G-nettet og heller ikke har fastpris på data vil det høyst sannsynlig ikke lønne seg å ringe mye på denne måten. Viber bruker nemlig opptil  800kB data pr minutt. Men igjen, satt i perspektiv; har du inkldert flere giga i måneden, kan du ringe i flere titalls timer for å nå denne grensen. F.eks: 3GB= 25-30  timer.</p>
<p><strong>GO!<br />
</strong>Alt i alt synes jeg dette er en meget velfungerende og lite komplisert IP-telefonitjeneste som kan spare deg for veldig mye penger om du har et høyt forbruk og ofte overskrider grensene for bruk i ditt abonnement. Spesielt er det mye å spare på inn- og utgående anrop fra utlandet om du er tilknyttet et gratis wi-fi nett, f.eks. via hotellet du bor på.</p>
<p>Om 2-3 år vil de aller, aller fleste av oss ha en smarttelefon i hånda, &#8220;loaded&#8221; med &#8220;freebies.&#8221; Og denne app`en er et nok bidrag til en slik utvikling. Har du en smarttelefon idag, Android eller iPhone? Prøv den da, vel? Har du lyst, har du lov.</p>
<p>Og en ting til. Pengene du sparer kan du for eksempel bruke til å kjøpe fond direkte i nettbanken. Eller du kan betale ned litt ekstra på lånet. Eller du kan kjøpe deg noe du har ønsket deg lenge &#8211; fordi du fortjener det!</p>
<p><strong><strong>Utvikler: </strong><a href="http://viber.com/" target="_blank">Viber Media Inc.</a><br />
Last ned til iPhone: </strong><strong><a href="http://itunes.apple.com/no/app/viber-free-phone-calls/id382617920?mt=8" target="_blank">iTunes App Store</a></strong><br />
<strong>Last ned til Android:</strong> <strong><a href="https://market.android.com/details?id=com.viber.voip&amp;feature=search_result" target="_blank">Android Market</a></strong><strong><br />
Plattform:</strong> Android/iOS<br />
<strong>Pris:</strong> Gratis</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2011/12/05/app-til-terningkast-6/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Bedrift: Årsregnskap, ligningspapirer og merverdiavgift</title>
		<link>http://blogg1.no/2011/12/05/bedrift-arsregnskap-ligningspapirer-og-merverdiavgift/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2011/12/05/bedrift-arsregnskap-ligningspapirer-og-merverdiavgift/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 05 Dec 2011 08:51:10 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Kåre Olav Berg</dc:creator>
				<category><![CDATA[Bedrift]]></category>
		<category><![CDATA[aksjeselskap]]></category>
		<category><![CDATA[arbeidsgiveravgift]]></category>
		<category><![CDATA[enkeltmannsforetak]]></category>
		<category><![CDATA[forskuddstrekk]]></category>
		<category><![CDATA[innbetaling]]></category>
		<category><![CDATA[inntektsår]]></category>
		<category><![CDATA[ligningspapirer]]></category>
		<category><![CDATA[merverdiavgift]]></category>
		<category><![CDATA[omsetningsoppgave]]></category>
		<category><![CDATA[revisor]]></category>
		<category><![CDATA[selskap]]></category>
		<category><![CDATA[Skatt]]></category>
		<category><![CDATA[termin]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=3100</guid>
		<description><![CDATA[Når man driver foretak er det mange frister å forholde seg til. Den som fører ditt regnskap må forholde seg til mange ulike regnskapsskjemaer og regnskapsfrister. Det er viktig at disse overholdes for å slippe merarbeid i ettertid og unødig &#8230; <a href="http://blogg1.no/2011/12/05/bedrift-arsregnskap-ligningspapirer-og-merverdiavgift/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://blogg1.no/2011/12/05/bedrift-arsregnskap-ligningspapirer-og-merverdiavgift/"><img class="alignleft size-full wp-image-4564" title="Flickr: All rights reserved by netleso" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2011/12/Flickr-All-rights-reserved-by-netleso.jpg" alt="" width="285" height="285" /></a><br />
Når man driver foretak er det mange frister å forholde seg til. Den som fører ditt regnskap må forholde seg til mange ulike regnskapsskjemaer og regnskapsfrister. Det er viktig at disse overholdes for å slippe merarbeid i ettertid og unødig kostandsbruk.</p>
<p>Jeg vil her fremstille frister og saksgang for et aksjeselskap, men det er forholdsvis likt for andre selskapsformer.</p>
<p><span id="more-3100"></span></p>
<p><strong><strong><strong> </strong></strong></strong></p>
<p><strong>Årsregnskap</strong><br />
Regnskapsåret følger vanligvis kalenderåret, men det <a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-056-001.html#1-7" target="_blank">kan søkes om unntak</a>. Regnskapet for 2011, inneholder derfor alle inntekter og kostnader fra hendelser i 2011. Regnskapet gjøres opp med status 31.12. Regnskapet fremlegges av daglig leder og styret, med revisors tilhørende beretning til generalforsamlingen for godkjenning. Generalforsamlingen skal avholdes innen 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Regnskapet for 2011 skal således godkjennes av generalforsamligen innen 30. juni 2012. Deretter er det gitt en måneds frist på å sende dette inn til Brønnøysund, dvs 31.07. Hvis man velger å sende inn elektronisk så har fristen blitt utvidet til 31.08. Regnskap levert etter denne datoen blir behandlet som forseint innlevert.</p>
<p><strong>Ligningspapirer<br />
</strong>Selskaper som er <a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19990326-014-004.html#2-2" target="_blank">hjemmehørende i Norge </a>er skattepliktige til Norge. Er man skatteplikig til Norge er man også <a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19800613-024-005.html#4-2" target="_blank">pliktig til å levere selvangivelse</a>. <a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19800613-024-005.html#4-7" target="_blank">Frist for aksjeselskap</a> er innen utgangen av mai året etter inntektsåret. Inntektsåret er sammenfallende med regnskapsåret, dvs at inntekter og kostnader fra hendelser i 2011 skal innrapporteres via selvangivelsen innen utgangen av mai i 2012. I di siste årene har denne fristen blitt noe forskjøvet for det som leverer elektronisk vi AltInn. Ansvarlige selskaper har frist innen utgangen av april året etter inntektsåret. Selvangivelsen leveres på veiene av selskapet og signeres av signaturberettige i selskapet. Enkelte opplysninger skal også attesteres av selskapets revisor.</p>
<p><strong>Merverdiavgift<br />
</strong>Selskaper som er merverdiavgiftspliktige har<a href="http://www.skatteetaten.no/no/Brosjyrer-og-boker/Merverdiavgift---Veiledning-til-naringsdrivende-/?chapter=74745#kapitteltekst" target="_blank"> plikt til å rapportere til myndighetene</a>. Avregningsperiodene består som regel av seks terminer i året, og skal innrapporteres og være kommet frem til myndighetene en måned og 10 dager etter utløpet av perioden. For 3. termin er det gitt litt ekstra tid pga ferie i juli. For hver termin skal det sendes inn omsetningsoppgave til myndighetene.</p>
<p>1. termin: januar/februar &#8211; rapporteringsfrist 10. april<br />
2. termin: mars/april - rapporteringsfrist 10. juni<br />
3. termin: mai/juni - rapporteringsfrist 31. august<br />
4. termin: juli/august - rapporteringsfrist 10. oktober<br />
5. termin: september/oktober - rapporteringsfrist 10. desember<br />
6. termin: november/desember - rapporteringsfrist 10. februar</p>
<p>Selskap (enkeltmannsforetak med omsetning under MNOK 1) som har fått innvilget årlig omsetningsoppgave (en termin) har frist til  10. mars.</p>
<p>Det er viktig å skille disse terminene fra terminene for <a href="http://www.skatteetaten.no/no/Skjemaer/Veiledning---Terminoppgaven-for-arbeidsgiveravgift-og-forskuddstrekk/" target="_blank">forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.</a> Terminener er sammenfallende, men frist for innbetaling er 15 dager etter utløpet av perioden. dvs 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september, 15. november og 15. januar.</p>
<p>Det stilles spesielle krav om behandling av forskuddstrekk, men det kan også være lurt å vurder om man bør sette av penger løpende til merverdiavgift og / eller arbeidsgiveravgift. Ta eventuelt kontakt med din kunderådgiver for en nærmere prat.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2011/12/05/bedrift-arsregnskap-ligningspapirer-og-merverdiavgift/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Over og ut for &#8220;Magnetstripen&#8221;</title>
		<link>http://blogg1.no/2011/12/01/over-og-ut-for-magnetstripen/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2011/12/01/over-og-ut-for-magnetstripen/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 30 Nov 2011 23:36:30 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Ingrid Alice Simensen</dc:creator>
				<category><![CDATA[Hverdagsøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[Privatøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[Sikkerhet]]></category>
		<category><![CDATA[bankaxepts]]></category>
		<category><![CDATA[bankkort]]></category>
		<category><![CDATA[betalingsterminal]]></category>
		<category><![CDATA[chip]]></category>
		<category><![CDATA[magnetstripe]]></category>
		<category><![CDATA[Visa]]></category>
		<category><![CDATA[visakort]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=4534</guid>
		<description><![CDATA[Fra i dag 1. desember 2011, må du ha chip for å kunne betale i BankAxepts betalingsterminaler. Alle bankkort vil fortsatt ha en magnetstripe, men den vil ikke kunne brukes i betalingsterminaler i Norge. Avviklingen av bruk av magnetstripe skjer for &#8230; <a href="http://blogg1.no/2011/12/01/over-og-ut-for-magnetstripen/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://blogg1.no/2011/12/01/over-og-ut-for-magnetstripen/"><img class="size-full wp-image-4537 alignright" title="Hello Chip!" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2011/11/Hello-Chip.jpg" alt="" width="323" height="208" /></a>Fra i dag 1. desember 2011, må du ha chip for å kunne betale i BankAxepts betalingsterminaler. Alle bankkort vil fortsatt ha en magnetstripe, men den vil ikke kunne brukes i betalingsterminaler i Norge. Avviklingen av bruk av magnetstripe skjer for å sikre norske banker og deres kunder enda bedre mot svindel.   <span id="more-4534"></span></p>
<p><strong>Hva er BankAxept?</strong><br />
Hvis du ser på baksiden av kortet ditt, vil du se et merke hvor det står <a href="http://www.bankaxept.no/no/hoved/forside/" target="_blank">BankAxept</a>. Det er dette som gjør det mulig for deg å betale med kortet i Norge. Vi nordmenn har mange kort, og det er knapt noen som bruker kortene oftere enn oss. BankAxept er det vanligste betalingskortet i Norge. Dette er et debetkort med online deknings- og autorisasjonskontroll. Mer enn åtte av ti kortbetalinger i Norge er med BankAxept som betalingsmiddel.</p>
<p><strong>Hva skjer når jeg er i utlandet?</strong><br />
De fleste bankkort har imidlertid en Visa-del, og i utlandet vil du derfor kunne bruke magnetstripen på steder hvor de ikke aksepterer chip. Norge ligger langt foran mange land i Europa når det kommer til kortbruk, for ikke å snakke om USA. Det betyr at du fortsatt vil være avhengig av at magnetstripen på kortet virker dersom du skal bruke kortet i utlandet. Derfor fjernes ikke magnetstripen fra kortene, den vil fortsatt være der.</p>
<p><strong>Hovedregel: Chip i Norge</strong><br />
Noen steder vil du fortsatt måtte bruke magnetstripen i Norge, slik det er i dag.<br />
Dette har sammenheng med om betalingen går på BankAxept-delen, eller Visa-delen i kortet. For eksempel i parkeringsautomater vil det fortsatt være magnetstripen som gjelder siden det ikke er en BankAxept betalingsterminal. Men som en gyllen regel vil det være bruk av chip som gjelder i Norge.</p>
<p>Chip O&#8217;Hoi!   </p>
<p><strong> </strong></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2011/12/01/over-og-ut-for-magnetstripen/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Skal &#8211; skal ikke</title>
		<link>http://blogg1.no/2011/11/23/skal-skal-ikke/</link>
		<comments>http://blogg1.no/2011/11/23/skal-skal-ikke/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 23 Nov 2011 07:53:43 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Bente A. Skaug</dc:creator>
				<category><![CDATA[Bolig]]></category>
		<category><![CDATA[Hverdagsøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[Privatøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[bytte av bolig]]></category>
		<category><![CDATA[endringer på lån]]></category>
		<category><![CDATA[fastrente]]></category>
		<category><![CDATA[fastrentesats]]></category>
		<category><![CDATA[forutsigbarhet]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[overkurs]]></category>
		<category><![CDATA[rente]]></category>
		<category><![CDATA[terminbeløp]]></category>
		<category><![CDATA[underkurs]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg1.no/?p=4315</guid>
		<description><![CDATA[Når fastrenten er lav står det ofte i media at nå lønner det seg å binde renten på lånet. Og med så lav fastrente som det er i disse dager blir ikke fallhøyden så stor om man velger å binde renten. &#8230; <a href="http://blogg1.no/2011/11/23/skal-skal-ikke/">Les videre <span class="meta-nav">&#8594;</span></a>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://blogg1.no/2011/11/23/skal-skal-ikke/"><img class="alignleft size-medium wp-image-4463" src="http://blogg1.no/wp-content/uploads/2011/11/Flickr-All-rights-reserved-by-Robertv-290x428.jpg" alt="" width="218" height="313" /></a><br />
Når fastrenten er lav står det ofte i media at nå lønner det seg å binde renten på lånet. Og med så lav fastrente som det er i disse dager blir ikke fallhøyden så stor om man velger å binde renten. Den eventuelle gevinsten er en ting, men vel så viktig er forutsigbarheten og tryggheten.<br />
<span id="more-4315"></span></p>
<p>Ved innvilgelse av lånet blir det foretatt en økonomisk vurdering av betjeningsevnen din og det blir tatt høyde for at du skal tåle et rentehopp som for tiden er 5%. Hvis du har marginal betjeningsevne og ikke store muligheter til økt lønn i fremtiden kan det være lurt å vurdere å binde renten. Du får da en forutsigbar økonomi i bindingsperioden.</p>
<p>Dersom du ønsker forutsigbare låneutgifter, kan fastrentelån være noe for deg. Når du tar opp et fastrentelån binder du renta på boliglånet for en valgt periode, som oftest tre eller fem år.</p>
<p><strong>Endringer på lånet i bindingstiden</strong><br />
Når du inngår avtale om fastrente på lånet ditt med banken bør du være klar over at endringer i bindingsperioden ikke er tillatt. For eksempel vil du ikke kunne be banken om avdragsfrihet i en periode eller et terminoverhopp. Du kan nedbetale ekstratrordinært i bindingsperioden, men da blir det beregnet over/underkurs av det beløpet du innbetaler. Ved overkurs betyr det at du må innbetale differansen mellom fastrentesatsen og den tilsvarende satsen som lånet ville hatt i dag. Dersom dagens lånerente er lavere enn fastrenteavtalens rentenivå, kan dette bli betydelige beløp. Ved underkurs vil det motsatte kunne være tilfelle. Ved flytende rente kan du når som helst nedbetale på lånet uten at dette koster deg noe og du kan også søke om overhopp hvis det dukker opp en uventet regning du ikke har penger til.</p>
<p><strong>Bytte av bolig</strong><br />
Dersom man har et løpende fastrentelån og ønsker å skifte bolig vil det som regel være mulig å la fastrentelånet løpe videre med pant i den nye boligen. Banken kan godta bytte av sikkerhet forutsatt at den nye sikkerhten er like god som den gamle.  </p>
<p><strong>Skal &#8211; Skal ikke</strong><br />
Det er ditt valg, og ut fra punktene over kan det være lurt å binde renten for deler av gjelden din. Du oppnår da forutsigbarthet samtidig som du også opprettholder noe av fleksibiliteten ved at du kan gjøre endringer på den delen du ikke binder. Sett fra bankens side er det viktig at du tenker igjennom dette før du binder renten. Du finner en god del mer utfyllende informasjon om fastrente fra <a href="http://forbrukerportalen.no/Artikler/2006/Fast_eller_flytende_rente" target="_blank">Forbrukerportalen</a>.</p>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<p><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></p>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<div><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </span></span></div>
<p><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"><span style="font-family: Helv; font-size: x-small;"> </p>
<p></span></span></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://blogg1.no/2011/11/23/skal-skal-ikke/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

