• Red Carpet:
  «Den røde løperen.» Vi vil ha skreddersøm, større oppmerksomhet og respekt. Uspesifisert sydentur og 2-stjerners hotellferie er ut; det skal være minst 4 stjerners og «all-inclusive».
• Diy Health:
  «Kontrollere egen helse.» Vi vil bruke ny teknologi for kroppslig pleie og velvære. Vi er mindre skeptiske til å prøve nytt, og avviser ikke ny teknologi uten å prøve selv først.
• Dealer-Chic:
  «Forhandlerforbrukeren.» Vi vil ha de beste avtalene der vi handler. De fleste av oss har vel igrunn alltid ønsket seg gode avtaler eller eksklusive premier? Men der en før tonet ned selve forhandlingen/ prutingen og dermed at varen ble billigere, så er det nå akseptert og forventet å sikre en best mulig avtale. »Betalte du full pris?» «Da fikk jeg mer for pengene enn deg». Faktisk handler det om mer enn å spare penger:  spenningen, jakten i seg selv, kontrollen og den opplevde kløktighet – i seg selv en kilde til status det også. Dealer-Chic vil øke mye i 2012 som følge av at forbrukerne ønsker «mer for mindre». Itillegg ønsker alle å se og oppleve mer. Prisportaler på nett, anmeldelser, delingsteknologi og mobiler med varsling vil sørge for at du alltid er oppdatert.
• Eco-Cycology:
  «Økopsykologi.» Vi vil vise overfor hverandre at vi er bevisste og ansvarlige. Din neste bil skal være miljøvennlig og proppfull av ny teknologi. Og din neste jakke skal helst være fra et merke som vet å være ansvarlig og miljøprofilert. Vi støtter opp om returordninger, det være seg el-produkter, spesialavfall eller glass.
• Cash-Less:
  «Pengeløst.» Vi vil betale mye med smarttelefoner i tillegg til kort. Leskende drikke fra en automat på Gardermoen eller en is på bensinstasjonen? Gidder ikke frem med kortet for småtteri - det går raskere med telefonen.
•  Bottom of the Urban Pyramide:
  «Nasjonal urbanisering.» Vi går alle digitalt og mobilt, bunnen av den såkalte urbaniseringspyramiden er et faktum. I 2012 vil mulighetene for å nå millioner av urbane forbrukere med middels til lavere inntekt være større enn noensinne.
• Idle sourcing:
  «Flokkmentalitet brer om seg.» Vi blir drevet til nye handlingsmønstre og tanker gjennom nettverk i sosiale medier. Sammenhenger og hendelser vi ikke hadde i tankene i det hele tatt, kommer på agendaen ved tilfeldigheter. Kony2012 er et godt eksempel.
• Flawsome:
  «Innrømmelse av flauser iverdsettes.» Vi foretrekker ærlig forretningsførsel og spesielt næringsdrivende som innrømmer feil. Ydmykhet lenge leve. Ingen er perfekt, men det er normal folkeskikk å være ærlig. Ærlige bedrifter som har åpne, enkle og demokratiske kommunikasjonskanaler ut mot sine kunder vil vinne i konkurransen. Tendensen ser vi tydelig allerede i dag.
  
• Screen culture:
  «Mer interaktiv kultur.» Vi elsker alt som blir tilbudt mobilt og touch. Rett i handa skal det være, alt annet er tungvint. «Gamification» av tjenestene kommer for fullt, alt skal se like lekkert ut som i dataspillenes verden.
• Recommerce:
  «Status ved videresalg av egne duppeditter.» Vi vil vise at vi vil videre (gjerne kjøpe nytt), samtidig som vi vil vise at vi er ansvarlige ved å selge gammelt. Dette viser ambisjonsnivå, samtidig som miljøhensyn ivaretas.
• Emerging Maturalism:
  «Ærlig og voksen konsumering.» Vi vil vise at vi er modne konsumenter og at vi ikke lar oss lure av enkel markedsføring. Men – sjarmerende, økopsykologiske og nytenkende presentasjoner, vil du fortsatt bevisst eller ubevisst la deg lokke av. De har fortjent din oppmerksomhet, og du har fortsatt din verdighet intakt.
• Point and Know:
  «Pek, les, opplev, delta – og få mer kunnskap.» Vi vil både lese og se, oppleve og delta i PR-stunt. Videre vil QR/AR-koder med video og animasjoner bre om seg. Igjen snakker vi «gamification» av tjenester – alt skal se ut som dataspill, og vi lar oss gjerne invitere med på en slik «reise».

Kilde og fakta: trendwatching.com
One of the worlds leading trend firms, scans the globe for emerging consumer trends, insights and related hands-on business innovations. Its free monthly Trend Briefings get sent to more than 160,000 business professionals in 180+ countries.

Det finnes et enormt antall mer eller mindre nyttige apper der ute. Vi har tatt en rask kikk på noen av de mest populære akkurat nå.

En av appene, Instagram, ble kåret til årets app i 2011. I tillegg har vi lyntestet Duration, Fribi, Pinterest, Soundhound og Action Movie FX. 

PINTEREST er en veldig heit app. Se for deg en oppslagstavle hvor du kan vise frem alle de morsomme, pene eller spesielle bildene og videoene du har funnet på youtube eller lastet opp selv. Forskjellen nå er at tavlen skapes på nettet, noe som faktisk er ganske kult. Appen er tilgjengelig til iPhone/Android/plug-in til PC.

Sitter du i bilen og lurer på hva sangen som spilles på P3 heter? Eller lyden som dundrer ut av headsettet til personen som sitter ved siden av deg på toget? SOUNDHOUND er din venn i nøden og en detektiv på lydgjenkjenning. Denne appen likner veldig på Shazam. Anbefaler å laste ned begge. Det Soundhound ikke finner, finner nemlig ofte Shazam og vice verca.

FRIBI. Denne appen er faktisk et norsk gratistorg på iPhone. Skulle du gjerne gitt bort noe? Eller kjenner du noen som ønsker å gi noe? Knips et bilde av det du vil bi bort, skriv en kort tekst og last opp. Husk at det å gi bort betyr at du ikke kan kreve penger for noe. Du har lagt ut noe du vil gi fra deg gratis.

INSTAGRAM: denne appen er det lett å bli veldig glad i. Den gjør det mulig for deg å dele bilder enkelt og raskt med dine venner. Noe som gjør det ekstra gøy og er litt spesielt, er de ulike filtrene som kan legges på bildene, slik at de ser skikkelig proffe ut. Snasent! INSTAGRAM ble kåret til årets app i 2011 foran blant annet WORDFEUD. Den finnes foreløpig kun på iPhone.

Har du noen gang hatt lyst til å lage din egen action film? Nå har du muligheten til å lage tidenes 1.april spøk. ACTION MOVIE FX gjør at du enkelt kan lage action scener med høykvalitets Hollywood FX-effekter. Film først, legg til effekt etterpå. Appen processerer ditt ønske og vips har du en liten actionfilmsnutt. Her får du altså laget actionscener med adskillig lavere budsjett enn det Harald Zwart brukte på FX-scenene i Lange Flate Ballær I & II.

Vente på at vaskemaskinen skal bli ferdig eller koke det perfekte egget? Intervalltrening? Appen DURATION er en elegant nedtellingsklokke til iPhone og iPod Touch. Den viser sekunder – imotsetning til den innebygde nedtellingen i iPhone og er perfekt til korte nedtellinger.

Da registrerer man bare inn i venneregnskapet hva hver enkelt har betalt og vips så får du opp hvem som skylder hva. Man har også muligheten til å sende en standard sms eller e-post fra venneregnskapet som påminnelse til de som skylder et beløp. Enkelt og greit!

Mobilbank-appen med venneregnskapet fungerer både på iPhone/iPad, og telefoner med Android eller Windows.

Regnskapsåret slutter for de fleste 31.12, og fristen for at generalforsamling skal vedta årsregnskapet er 30.06 året etter. Dvs. et halv år etter. Alt går jo så mye fortere i samfunnet, men allikevel blir ikke årsregnskapet ferdigstilt og sendt inn tidligere nå enn før. Årsakene kan sikkert være mange, men kan disse være noen av dem:

1. Kravene til nøyaktigheten i regnskapene har økt, slik at man vil ikke avlegge regnskap før mest mulig av uavklarte forhold pr nyttår blir avklart?

2. Kravene til styremedlemmene har økt slik at de ikke ønsker å avlegge regnskap før flest mulig av uavklarte forhold pr nyttår blir avklart.

3. Kravene til alt annet som skal skje har økt, slik at årsoppgjøret bare skyves til siste liten?

4. Eller er det bare slik at vi mennesker ikke gjør slike ting før vi må uansett?

Jeg har jo klart mine meninger, men det ville være spennende å høre hva dere der ute mener, uten at jeg legger føringer med mine meninger. Så hva mener dere?

Ved å aktivere regionsperre på dine bankkort reduserer du risikoen for at kortene dine kan bli misbrukt i utlandet.

Regionene man kan sperre for er:
- Sverige – Danmark
- Europa
- Afrika
- Asia
- Nord- og Mellom-Amerika
- Sør-Amerika
- Oseania

Jeg logget meg selv inn i nettbanken og aktiverte regionsperre på kortene mine. Jeg fikk valget mellom å ha samme sperre på alle kortene, eller tilpasse sperrene for vært enkelt kort. Selv så sperret jeg alle regionene utenom Sverige-Danmark, og Europa. Har ikke planlagt noen store utenlandsturer det nærmeste året. Så da er det heller ikke behov for at kortene mine kan brukes noen andre steder. Og skulle jeg plutselig hoppe på en tur til fjerne strøk, så er det ikke verre enn at jeg fjerner sperrene igjen. Enkelt og greit.

Hvis et av dine kort blir forsøkt brukt i en minibank eller en kortterminal i en region hvor du har sperret det, vil transaksjonen bli avvist. Du vil i tillegg motta en sms til mobilnummeret du har registrert i nettbanken: ”Ditt kort er forsøkt brukt i xx (land). Kortet har aktiv regionsperre. Gå inn i nettbanken hvis du vil endre regionsperren eller ring 09191.”

Og selv om kortet ditt skulle ligge trygt i lommeboka, så kan det alikevel være at det har blitt skimmet, eller at noen kopierte betalingsinformasjon du registrerte ved en netthandel. Da kan med andre ord kortet ditt bli kopiert og forsøkt brukt i for eksempel Asia. Derfor er det viktig at man registrerer regionsperre på kortet ditt i de landene du ikke skal reise til. Selv om kortet ditt ikke er borte!

• I nettbanken velger man «Kort» og deretter «Regionsperrer» for å aktivere eller endre regionsperrene. Her kan du også finne flere opplysninger om de ulike regionene.
• Kort som rebestilles eller fornyes vil få samme regionsperre som det opprinnelige kortet. Helt nye kortavtaler har ikke regionsperrer.
• Det er ikke mulig å sperre kortene for handel på internett.
• Det er kun ONLINE transaksjoner som er sperret. Det vil si i minibanker eller kortterminaler som er online.
• Det er viktig å oppdatere sitt mobilnummer i nettbanken hvis man får nytt. Hvis man ikke gjør det, mottar man heller ikke sms med varsel om at kortet blir brukt.
• Tjenesten er GRATIS!

OBS! Det er viktig å være klar over at å sperre kortene sine med regionsperre, ikke holder hvis man skulle få frastjålet eller mister kortet. Da må man enten ringe til kundeservice på tlf. 02480, eller til sperretjenesten hos Nets som er døgnåpen på tlf. 09191. Hvis kortet blir misbrukt i en sone hvor man har registrert regionsperre, vil ikke banken gi erstatning hvis ikke kortet i tillegg er sperret på vanlig måte. Som jeg nevnte tidligere, så gjelder regionsperrer blant annet ikke på handel på internettet. Derfor er det veldig viktig at man sperrer kortet sitt så snart man oppdager at det er borte.

Så mitt tips til alle dere der ute: aktiver regionsperre på kortene deres. Da minsker dere sjansen for at kortet blir misbrukt og kontoen tømt.

Når du står på alpint eller langrenn i fjellet vinterstid er det viktig å være klar over faren for snøskred. Ved et snøskred er sekundene avgjørende, uansett om det er et stort eller lite skred. I vårt langstrakte land finns det mye utilgjengelig og spektakulær natur. Å drive et bratt friluftsliv er en aktivitet som dyrkes av både nordmenn og tilreisende fra hele verden. Men uhellet kan være ute.

Den beste måten å unngå å bli tatt av skred på, er å gå utenom områder der man kan løse ut skred:
• Terreng brattere enn 30 grader, også terrenget over deg, ikke bare der du går
• Følg rygg, vær trygg,- men pass deg for skavlbrudd
• Hold deg unna bekkedaler og lesider

Det er særlig skredfare ved:
• Mye snø og vind de siste to-tre dagene
• Brudd og lyder i snødekket (drønn)
• Det er ferske skred i nærheten
• Plutselig mildvær etter kulde 
NB: De fleste ulykkesskredene i fjellet skjer når det er tørr snø som har blitt vindtransportert

Hvis noen blir tatt av skred i fjellet:
•  Merk deg stedet der personen sist ble sett
•  Vurder først om det kan gå nye skred
•  Start leting, overflatesøk, straks.
•  Meld fra med mobil til 112 hvis mulig
NB: Bratt skikjøring krever spesialkunnskap og skredsikringsutstyr er obligatorisk
(Info er hentet fra Røde Kors)

God tur, og unngå snøskred:
 

Fra tidligere av måtte du sende en epost til Entercard for å overføre penger fra kredittkortet til kontoen din. Eller kanskje du fysisk tok ut penger på kredittkortet i minibanken og satte inn på kontoen din. Tungvint? Ja! Nå kan du selv overføre fra kredittkort til konto i nettbank privat, som gir deg bedre og enklere tilgang til likvider og dermed en god fleksibilitet i egen økonomi.

Fordelen for deg er at du kan spe på med penger fra kredittkortet i perioder med mye utgifter! Du utfører tjenesten selv i nettbanken under menyen ”Betaling” – ”Overføre fra kredittkort”. Beløpet du overfører vises umiddelbart og er disponibelt for bruk med en gang. Prisen for tjenesten settes av EnterCard og per d.d. er det 25,- kr per overføring. Renteberegningen for overføring fra kredittkort er lik som for all øvrig bruk av kortet.

Det viktig at du biter deg merke i at reiseforsikringen på SpareBank 1 sitt kredittkort gjelder ikke når den betales fra konto - selv om det er overført beløp fra kredittkort. For at reiseforsikringen skal være gyldig må beløpet være betalt direkte fra kredittkortet.

Et lite tips til deg – er at du når som helst kan tilbakeføre pengene eller betale litt ekstra til kredittkortet ditt.  Saldo på kredittkortet ditt er synlig i nettbanken dermed kan du betale tilbake hele beløpet hvis du ønsker det før forfall. Kontonummeret til EnterCard er alltid det samme, og du visste kanskje fra før at KID nr på betalingen alltid er kortnummeret ditt? Du må ta hensyn til forfallsdato på faktura/efaktura dersom du ikke betaler tilbake hele beløpet.

Ønsker du å nedbetale kreditt før forfall?
Gå til «Betaling», «Betale regninger» i nettbanken:
Fyll inn kontonummeret til Entercard: 1430 07 00501
KID nr er ditt kortnummer (16 siffer utpreget på kortet)
Fyll inn ønsket beløp

Volià – enklere blir det ikke!

Her i Kongsberg opererer Sparebank 1 fremdeles med kasser slik vi kjenner kasser i dag, men det finnes banker som har blitt kasseløse. Hvorfor velger flere og flere banker å gå over til kasseløst system? Hva menes med kasseløst system, mener man da at bankene blir uten kasser eller at bankene ikke lenger skal håndtere kontanter?

Jeg tror grunnen til at banker velger å gå over til kasseløst system er på grunn av en nedgang i bruken. Hvor da det å drifte kassene blir en «unødvendig» kostnad for bankene. Det har blitt gjort en undersøkelse av kunders bruk av kassefunksjonen som viser en nedgang på hele 86 prosent fra 1996 til 2007. Hvordan vil det da se ut om 10 år?

Vil man egentlig savne kassa?
Jeg tror at noen vil helt sikkert savne de hyggelige menneskene bak kassa, som yter sitt beste for å gi kundene god kundeopplevelse. En opplevelse av nærhet, service og informasjon. Det at du ikke trenger å kommunisere via en maskin, verdsettes nok fremdeles høyt hos kundene. Men disse hyggelige menneskene bak kassa vil kanskje ikke forsvinne helt? Kanskje de får en annen funksjon hvor de kan fortsette å betjene kundene etter sitt beste evne?

Men er det slik at kassen forsvinner helt fra banken, at det blir kasseløst, bokstaveligtalt? Da jeg først hørte om at bankene blir kasseløse, så tolket jeg det som at kassene blir fjernet helt. Men det er kanskje ikke helt riktig å si at kassene blir fjernet? Etter å ha googlet litt om kasseløse banker så har jeg forstått det slik at det som blir fjernet er kontanthåndteringen, ikke kassene og kontantene. Det blir bare andre løsninger på hvordan man skal håndtere kontanter. Hva slags løsninger det blir tror jeg blir litt forskjellig fra bank til bank. Her i Sparebank 1 på Kongsberg så har vi allerede en innskuddsmaskin hvor man kan gjøre innskudd, selvom vi ikke er en såkalt kasseløs bank. Vi har også en maskin hvor man kan veksle mynt. Det som er sagt og gjort i andre banker er at det er den manuelle håndteringen som blir fjernet og erstattet med maskiner.

Hva med de eldre?
Jeg merker selv ved at jeg jobber i kassa at det er mange eldre som er engstelige for å bruke minibankkort, nettbank og mobilbank. Alt som er nytt og fremmed kan virke skremmende og tungvint. Husker selv da jeg skulle anskaffe meg min første trykkfølsomme mobil. I starten syns det var veldig tungvint å bruke. Jeg kom stadig borti ”knapper” som jeg ikke skulle ha kommet borti. Det var et slit å skrive en helt vanlig tekstmelding. Hadde mest lyst til å kaste den nye mobilen i veggen, men etterhvert som jeg gav det litt tid har jeg nå klart å bli venn med den nye mobilen. Øvelse gjør mester er det vel noe som heter?

Noen banker vil tilby sine kunder, da spesielt med tanke på de eldre som er engstelige for hvordan man kan få ut kontanter, et type bankvert kort. Med dette kortet vil da bankverten kunne ta ut penger fra hvilken som helst konto for kunden. Det viser jo tydelig at det fremdeles vil være mulig for bankkunder å kunne ta ut kontanter i bank. Kontantene vil da ikke forsvinne, det blir bare andre muligheter for å få ut kontanter på.

Vil kasseløse banker komme kundene til gode?
Det at banker går over til kasseløse systemer sier i seg selv at blir en kostnadsbesparelse for banken, men jeg tror det også vil komme kundene til gode. Hvem liker å stå i kø i 15 minutter eller lengre? Man kikker på klokka og tenker ”Uff den lange køen, og jeg som ikke har lagt nok penger på parkometret”. Med tanke på resultatet av undersøkelsen for bruk av kassetjenester, så kan man spørre seg hvorfor det da oppstår køer i kassene? Det finnes fremdeles banker hvor man ikke kan ordne alt man vil via nettet. For å ordne med bankkort, BankID, nettbank og lignende, må du faktisk møte opp personlig i banken. En annen grunn kan være at kundene, spesielt de eldre er vant til å ordne ting og få hjelp i sin lokal bank, og kvier seg til å gå over til mobile løsninger.

Hva med de kundene som må ta seg fri fra jobben for å ordne ærende sine i bankenes åpningstider? Kanskje de ikke får ordnet alt de skulle der og da, noe som igjen betyr at de må ta fri fra jobben en gang til. Jeg tror at kundene vil kunne nyte godt av at de kan ordne det meste selv på nettet. Da slipper de å forholde seg til bankenes åpningstider, og å bli ramma av at man må stå i kø i ”timesvis”. Det vil jo også bli billigere for kunden å ordne det meste selv på nett eller med maskiner.

Selv om en bank blir kasseløs, så tror jeg ikke at lokalet vil bestå bare av maskiner som tilsynelatende har tatt over for menneskene. Jeg tror det fremdeles vil være blide ansikter som ønsker kunden velkommen. Og hjelpe kunden etter beste evne om man skulle få problemer med en av de nymotens maskiner.

Jeg syns det uansett blir spennende å følge med på utviklingen, og jeg tror bankene har mye å jobbe mot for å utvikle best mulige løsninger som kommer alle til gode.

Hvor ofte er du innom banken din?
Bruker du kontanter eller kort?
Og hva syns du om at utviklingen går mot kasseløse systemer?
Vi vil gjerne høre din mening!

Adm. direktør i Calora Subsea AS Allan Boye Hansen mottar Gründerprisen 2011 av adm. banksjef Harald Gaupen i SpareBank 1 Buskerud-Vestfold. Foto: Per Langvei

Da har endelig dagen kommet, 15. februar. Det er Sandefjord Næringsforums konferanse på Park Hotell i Sandefjord. Klokken nærmer seg 12.00 og utdelingen av Gründerprisen 2011 skal snart begynne.

Prisen er opprettet av SpareBank 1 Sandefjord og deles ut en gang i året til en person eller en bedrift/virksomhet som er etablert i og driver sin virksomhet med utgangspunktet i Sandefjord.

Vi har nettopp blitt underholdt og inspirert av Arne Hjeltnes om «By og land – i ei digital framtid», og stemningen er god blant publikum. Oppe på scenen står nå Adm. Banksjef Harald Gaupen, SpareBank 1 Buskerud-Vestfold, klar for å dele ut prisen.

På slutten av året i fjor oppfordret vi alle til å sende inn forslag på hvem som fortjente Gründerprisen 2011 Sandefjord. Og nå har dagen kommet for å få vite hvilken bedrift som får den gjeve gründerprisen og en sjekk på kroner 50.000,-. I tillegg mottar også vinneren et flott maleri av kunstneren Åke Berg fra Larvik.

Og vinneren er…
Juryen som har kommet fram til hvilken bedrift som fortjener denne prisen har bestått av: Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsh, assisterende rådmann Inger Anne Speilberg, næringsdrivende/gründer Eric Sandtrø, banksjef SpareBank 1 Sandefjord Roar Kaupang (juryleder), og advokat SpareBank 1 Buskerud-Vestfold Ola Saltrøe.

Årets vinner av prisen er en bedrift som ble etablert i 2007, og som stadig utvikler seg. Adm. banksjef Harald Gaupen går rett på sak:
«Vinneren av Gründerprisen 2011 er Calora Subsea AS!».
Allan Boye Hansen, adm. direktør og styremedlem er den heldige som får motta både sjekk og maleri på vegne av bedriften.

Adm. banksjef Harald Gaupen overrekker maleriet av Åke Berg til adm. direktør Allan Boye Hansen.

Juryens begrunnelse
Bedriften har utviklet et nisjeprodukt innen et marked og en bransje, som har flere aktører innen kommunen og som kanskje bransjemessig kan betegnes som en stor familie, som samlet står for en teknologi som er blitt karakterisert som romfartsteknologi under vann.

Årets prisvinner kan sies å like seg best på dypt vann, og det er i slike farvann både utenfor Storbritannia, Brasil og den norske sokkel at dens produkter virkelig kommer til sin rett.

Ideen og visjonen bak hovedproduktet var å etablere et tilbud som omfattet unike egenskaper ved at produktet ikke ruster under vann, det er bestandig, og det er fleksibelt og kan bevege seg sammen med bevegelig rørledninger som drives opp og ned av havstrømmer og bølger. I denne type ledninger og rør er det blant annet av stor betydning å få til en isolasjon som sikrer riktig temperatur på olje og gass som skal pumpes opp.

Ved hjelp av nytekning og vilje til å benytte nye metoder og løsninger, har årets prisvinner bidratt til utvikling av et produkt som ivaretar de krav som ovenfor er skissert. Bedriften har derved tilfredstilt de krav som statuettene for prisen setter til at prisvinneren gjennom innovasjon, nytekning og vilje til å lykkes, kan være et eksempel til etterfølgelse, og således også en inspirasjonskilde for andre som måtte ønske å etablere ny virksomhet i Sandefjord.

Blogg1.no gratulerer så mye til Calora Subsea AS!